Et logrende verktøy: Hundeassistert pedagogikk og dens innvirkning på utviklingen av sosiale- og relasjonelle ferdigheter hos elever.

Abstract

Denne masteroppgaven fokuserer på hundeassistert pedagogikk (HAP), og hvordan dette kan benyttes som et verktøy for å utvikle elevers sosiale- og relasjonelle ferdigheter. HAP er en strukturert og målorientert intervensjon, hvor hunder blir brukt i pedagogisk praksis for å hjelpe elever med å oppnå faglige, kognitive og sosiale mål. Basert på formålet med studien,og hensikten bak HAP, er problemstillingen for oppgaven formulert som følgende: "Hvordan kan hundeassistert pedagogikk (HAP) benyttes som et verktøy for å utvikle elevers sosiale og relasjonelle ferdigheter?".

I Norge finnes det pedagoger og hunder som er spesialtrent og sertifisert til å praktisere HAP. Det eksiterer også noe nasjonal forskning på området. Til tross for at det finnes nasjonal forskning og pedagoger som bruker HAP, betraktes HAP fremdeles som et relativt nytt og ukjent felt i skolesammenheng her til lands. Internasjonalt er imidlertid bruken av hunder i pedagogiske settinger mer utbredt, og det er gjort omfattende forskning på effekten av hund i pedagogisk praksis.

Gjennom kvalitative intervjuer med tre aktører innenfor feltet, har oppgaven undersøkt hvordan hunder kan bidra til utviklingen av elevers sosiale- og relasjonelle ferdigheter. Resultatene fra studien indikerer at HAP kan være en verdifull ressurs som fremmer selvregulering, empati, samhandling, anerkjennelse, kommunikasjonsferdigheter og glede hos elevene. Studien peker også på betydningen av organisatoriske forhold rundt praksisen, inkludert dialog og samarbeid med teamet rundt eleven, hensyn til allergier og ivaretakelse av dyrevelferd.