| dc.description.abstract | Bruken av kunstig intelligens, spesifikt språkmodeller, i skolen, har blitt et viktig tema i den offentlige samtalen. Denne masteroppgaven undersøker et utvalg elever på 10. trinns erfaringer med å bruke språkmodeller som verktøy i naturfag. Det legges vekt på elevenes opplevelser med og forståelse av denne teknologien noe som drøftes opp mot naturfagets rolle i utviklingen av KI-literacy.
Studien har en kvalitativ tilnærming der fokusgruppeintervjuer av elever suppleres med en spørreundersøkelse. Intervjudataene analyseres med innholdsanalyse. Studien undersøker hvordan elever anvender språkmodeller som et verktøy i naturfag, deres oppfatning av teknologiens nytteverdi, brukervennlighet og troverdighet, samt deres opplevelse av absorbsjon.
Studiens funn viser at de fleste elevene oppfatter teknologien som mer avanserte søkemotorer som gir svært presise svar som er enkle å forstå. Språkmodellene beskrives som vesentlig mer brukervennlige enn Google, noe som gjør bruken av dem mindre kognitivt krevende. Det varierer til hvilken grad språkmodellene benyttes til juksing. Mens en liten andel jukser gjennom klipp og lim, bryter majoriteten oppgavene ned i mindre deler, med ulik grad av egen innsats. Dette gjør grensene mellom juksing og informasjonssøk uklare. KI-literacy ser ut til å påvirke hvordan teknologien brukes og å henge sammen med mer avansert bruk preget av høyere egeninnsats og kritisk refleksjon rundt bruken.
Funnene understreker viktigheten av kritisk tenkning og scientific literacy, og påpeker behovet for utviklingen av KI-literacy. Det argumenteres for at naturfaget spiller en viktig rolle i utviklingen av dette, gjennom scientific literacy, algoritmisk tenking og kjerneelementet teknologi. | |
