Visuelle representasjoner av brøk i to digitale læremidler på 5. trinn – En casestudie om visuelle brøkrepresentasjoner i digitale læremidler; både stillbilder og representasjoner som benytter seg av digitale muligheter

Abstract

Brøkbegrepet er svært komplekst, og for at elever skal forstå denne kompleksiteten, bør de få ta i bruk ulike representasjoner for begrepet. Digitale representasjoner av brøk kan være en kombinasjon av stillbilder og interaktive konkreter som kan gi elevene noe mer enn det analoge bøker har mulighet for. Siden skoler går mer over til digitale læremidler, er det interessant å undersøke om læremidlene benytter seg av denne typen representasjoner. For å undersøke dette lå følgende problemstilling til grunn:

Hvordan benyttes visuelle representasjoner av brøk i to digitale læremidler på 5. trinn?

Denne masteroppgaven i matematikkdidaktikk er en casestudie, der det gjennom en form for innholdsanalyse er blitt undersøkt hvordan to digitale læremidler visuelt representerer brøk; i Matematikk 5 av Cappelen Damm og Matemagisk 5 av Aschehoug. Hver visuelle representasjon av brøk ble kodet etter representasjonstype, modelltype og hvilke av de fem aspektene for brøk som var til stede.

Problemstillingen ble besvart ved tre underordnede forskningsspørsmål, som tydeliggjorde ordet hvordan i problemstillingen. Det første spørsmålet undersøkte om læremidlene benyttet seg av mulighetene som ligger i det digitale når de representerte brøk visuelt. Funnene fra analysen viste at læremidlene generelt benyttet få digitale muligheter når de representerte brøk visuelt. Matematikk 5 hadde ingen teknologiske representasjoner, men Matemagisk 5 benyttet seg av 23 stykker. Jeg fant òg at de teknologiske representasjonene i høyere grad enn stillbilder fremhevet kvotient- og forholdsaspektet. Det neste spørsmålet undersøkte hvilke modelltyper som ble anvendt for å representere brøks fem aspekter, og hvor variert bruken av disse modellene var. Her viste funnene at arealmodeller ble brukt for å illustrere alle aspektene, mens mengdemodeller ble mye brukt for å vise frem brøk som operator, kvotient og forhold. Lengdemodeller ble spesielt benyttet for å illustrere målaspektet. Det var en tydelig variasjon i bruken av modelltyper, men en stor overvekt av arealmodeller ble observert i begge læremidlene. Det siste spørsmålet omhandlet i hvilken grad de ulike aspektene ved brøk var visuelt representert i læremidlene. Resultatene viste at alle aspektene ble representert visuelt, men i svært ulik grad. Brøk som del av en helhet dominerte, mens brøk som kvotient og brøk som operator var svært lite representert visuelt i begge læremidlene.

Videre argumenterer jeg for viktigheten av variasjon i modellbruk for å få frem alle aspektene, samt at det digitale trolig har noen fordeler ved fremstilling av visuelle representasjoner av brøk, spesielt ved fremstilling av kvotient- og forholdsaspektet.