Religiøs praksis i det sekulære norske samfunn

Abstract

I denne oppgaven har jeg sett på tematikken, «religiøst praktiserende mennesker i det sekulære norske samfunn». Den har jeg valgt for å søke en bedre og bredere forståelse av religiøse menneskers handlinger og opplevelse av å være religiøst praktiserende i dagens Norge. Problemstillingen min er derfor formulert slik: «Hvordan opplever og begrunner religiøse mennesker fra ulike tradisjoner sin religiøse praksis i det sekulære norske samfunnet?»

I min søken etter svar på dette valgte jeg å intervjue fem religiøst praktiserende mennesker fra fem ulike tradisjoner i alderen mellom 20-60 år. Jeg brukte det kvalitative forskningsintervjuet som metode for datainnsamling. Under intervjuene samtalte jeg med informantene om deres religiøse bakgrunn og praksis, hvordan de opplevde og begrunnet sin praksis og deres opplevelse av å være religiøst praktiserende i Norge.

Jeg har hentet teoretiske perspektiver fra religionspsykologien om mestring og mening, og fra religionssosiologien om sekularisering, privatisering, individualisering, subjektivering og sosialkonstruktivisme. Kenneth Pargament, Crystal Park, Peter Berger og Thomas Luckmann er de jeg har hentet de mest fremtredende teoriene fra. I tillegg har jeg benyttet Tatjana Schnells forskning på menneskers kilder til mening. Teoriene har jeg i hovedsak hentet fra Lars Johan Danbolts (mfl.) bok, Religionspsykologi, og Inger Furseth og Pål Repstads bok Innføring i Religionssosiologi.

Hovedfunnet i oppgaven var at informantene opplevde sin religiøse praksis som veldig meningsfull og som en kilde til mestring og velvære i møte med utfordringer i livet. De vektla også hvordan praksisen knyttet dem til andre mennesker og flere opplevde at den knyttet dem til en gud. Informantene hadde litt ulike opplevelser av det norske samfunnet, men ingen opplevde Norge som et religiøst samfunn. De hadde også ulike opplevelser av å være religiøst praktiserende, men ingen opplevde å skille seg veldig ut fra resten av samfunnet. Selv om informantenes begrunnelser for sin religiøse praksis var noe ulik, var begrunnelsene gjennomgående positive.