Analyse av kognitive krav i parallell lærebok tiltenkt elever med matematikkvansker

Abstract

Hensikten med gjeldende masteroppgave er å undersøke elever med matematikkvanskers læringsmuligheter gjennom en analyse av matematikkoppgavers kognitive krav. Masteroppgaven baseres på en lærebokanalyse, hvor Matemagisk 9 parallellbok og deler av Matemagisk 9 grunnbok er utvalgt som analysemateriale. Stein og kollegaer (2009) sitt velbrukte og anerkjente rammeverk for analysering av kognitive krav i matematikkoppgaver er benyttet. Til sammen er 735 oppgaver i parallellboken og 223 oppgaver i grunnboken analysert. Parallellboken er tiltenkt elever med matematikkvansker, i tråd med denne oppgavens vide definisjon av begrepet.

Problemstillingen «Hvordan legger parallellbok på ungdomstrinnet til rette for læringsmuligheter i matematikk gjennom oppgavenes kognitive krav?» er operasjonalisert gjennom forskningsspørsmålene 1) «Hvilke ulike kognitive krav tilbys elever gjennom oppgavene i ett læreverks parallellbok», 2) «Hvordan er forskjellene mellom kognitive krav som tilbys i parallellbokens og grunnbokens sannsynlighetskapittel?», og 3) «Hvilke implikasjoner kan oppgavenes kognitive krav ha for elever med matematikkvansker sine læringsmuligheter?»

Masteroppgavens hovedfunn er at en stor andel av oppgavene i parallellboken har høye kognitive krav, og at det forekommer minimal forskjell mellom andelen høye kognitive krav i parallellbokens og grunnbokens sannsynlighetskapittel. 77% av oppgavene i parallellboken som helhet, og 83,4% av oppgavene i grunnbokens sannsynlighetskapittel, inneholder høye kognitive krav. Basert på tidligere forskning kunne man forventet en overvekt av oppgaver med lave kognitive krav i lærebøkene, og en større forskjell mellom kognitive krav i oppgaver tiltenkt elever med og uten matematikkvansker. Hovedfunnene indikerer at læringsmulighetene høye kognitive krav gir potensielt er innenfor rekkevidde for elever med matematikkvansker, gitt at de arbeider i parallellboken. Læringsmulighetene kan handle om en relasjonell, konseptuell og robust forståelse, og slik økt kunnskapskvalitet. Det kan også handle om bedre læringsresultater i skolen, og senere jobb- og karrieremuligheter i samfunnet.