«Skolefravær – fenomenets betydning og utfordringer» En systematisk litteraturstudie av skolefraværsforskning i nordiske land

Abstract

Skolefravær er en kompleks og dagsaktuell problematikk på skoler i flere land. I Norge har det blitt rettet økende oppmerksomhet og interesse mot skolefravær; både i skolen, samfunnet, nyhetsbildet og forskningsfeltet. Tidligere forskning indikerer at skolefravær er et fenomen som er utfordrende å definere. Dette skyldes at synet på skolefravær er i kontinuerlig endring, samt at det er manglende konsensus blant forskere innenfor fagfeltet. Videre er det flere begreper knyttet til skolefravær i forskning, slik som skolefravær som overordnet begrep, problematisk skolefravær, skulk, skolevegring og skolevegringsatferd. I tillegg vil faktorer for skolefravær i forhold til risiko, beskyttende, og opprettholdende faktorer bli undersøkt. Formålet med denne oppgaven er å undersøke hva nordisk forskning sier om skolefravær som fenomen med hovedvekt på konseptualisering og overnevnte faktorer. Problemstillingen er da: «Hvordan betrakter nordisk forskning skolefravær i grunnskolen?».

For å besvare problemstillingen har systematisk litteraturstudie blitt bruk som metode. Tjuefem studier har blitt analysert i henhold til forskningsspørsmålene: «hvordan har forskningen konseptualisert skolefravær?» og «hvordan fremstilles faktorer for skolefravær i forskningen?». Innenfor systematiske litteraturstudier er det nødvendig med en transparent og oversiktlig fremgangsmåte for innhenting av datamateriale, noe som blir grundig redegjort for i metodedelen. Tematisk analyse med abduktiv tilnærming av studiene er benyttet for å danne grunnlaget for analyse og drøfting.

Analysen av studiene har avdekket at det er utfordrende å forske på skolefravær, blant annet på grunn av mangfoldet av definisjoner knyttet til fenomenet. Funn knyttet til faktorer for skolefravær har blitt identifisert som individuelle, skolerelaterte, og familie- og foreldrerelaterte. Individuelle faktorer som hadde sammenheng med skolefravær var alder, kjønn og diagnoser, mens familie- og foreldrerelaterte faktorer som hadde sammenheng var knyttet til oppvekstsvilkår, bosituasjonen, og utdanningsnivået til foreldrene. De fleste av studiene viste til at funn innenfor skolerelaterte faktorer var av stor betydning, spesielt overganger, klasseledelse, lærerens rolle, skole-hjem-samarbeid og relasjoner mellom lærer og elev, og mellom elever.

Nøkkelord: Skolefravær, Skolefraværsbegreper, Skolevegring, Skulk, Skolefraværsfaktorer