Lærere i møte med elever utsatt for omsorgssvikt: En kvalitativ studie

Abstract

Barn utsatt for omsorgssvikt vil ha behov for støtte og hjelp fra de rundt seg. Barn tilbringer store deler av deres hverdag i klasserommet, og dette gir lærere en gyllen mulighet til å bidra til en positiv utvikling for barnet. Jeg ønsket med dette å utforske hvordan elever utsatt for omsorgssvikt blir møtt i skolen. På bakgrunn av dette ble den følgende problemstillingen formulert: Hvordan møter lærere elever utsatt for omsorgssvikt?

Formålet med denne studien var å få en innsikt i læreres forståelse og tilnærming til elever utsatt for omsorgssvikt, i tillegg til deres opplevelse av støtte i profesjonsfellesskapet. Målet var da å identifisere aspekter av lærernes praksis som bidro til å fremme positiv utvikling og læring hos elever utsatt for omsorgssvikt. I tillegg var det fokus på å avdekke aspekter som kan bidra til å forbedre læreres praksis. Samtidig var det også å et ønske å identifisere områder som trenger videre forskning og utvikling, for å bidra til å utvikle forskningen på feltet.

Gjennom kvalitative intervjuer har jeg fått tilgang til tre læreres perspektiver og erfaringer. Deres erfaringer i møte med elever utsatt for omsorgssvikt har blitt drøftet opp mot teori innenfor omsorgssvikt, tilknytningsteori, nevropsykologi og resiliens. Resultatene fra denne studien viser at lærerne har en forståelse som er i tråd med teori om tilknytning. Lærerne viser til at det er en sammenheng mellom omsorgssvikt og mangel på trygghet. Gjennom en god relasjon og et trygt og inkluderende læringsmiljø, kan lærere bidra til at elever utsatt for omsorgssvikt kan føle på trygghet. Et aktivt fokus på sosial læring, samtidig som man jobber for å øke elevens mestringstro og selvoppfatning kan bidra til en positiv og resilient utvikling hos eleven. Barnevernets taushetsplikt ble trukket frem som et hinder i dette møtet. Samtidig ble læreres behov for støtte fra profesjonsfellesskapet i dette arbeidet fremhevet som et sentralt aspekt. Gjennom kompetanseheving og støttetiltak kan lærere unngå overbelastning og ha et bedre grunnlag i møte med elever utsatt for omsorgssvikt. Avslutningsvis er det viktig å poengtere at det trengs videre forskning for å utforske sammenhengen mellom mine funn og de ulike teoretiske perspektivene.