Kroppslig læring – kroppsøvingsstudenters forståelse og pedagogiske tilnærming
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3162572Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSammendrag
Denne masteroppgaven retter søkelys mot kroppsøvingsstudenter sin forståelse av begrepet kroppslig læring. Både hvordan de tolker selve begrepet og hvordan de vil legge til rette for å fremme kroppslig læring i sin fremtidige undervisningspraksis. Oppgaven bygger på teori knyttet til “pedagogy of embodiment” som i internasjonal forskning knyttes til kroppslig læring. Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming hvor masterstudentene sine forståelser undersøkes gjennom fokusgruppeintervju. Utvalget består av to grupper med tre informanter i hver gruppe, hvor alle har fagfordypning i kroppsøving. Resultatene som kommer frem fra dataen i fokusgruppeintervjuene blir tolket og presentert med utgangspunkt i teorien.
Resultatene i denne studien viser at studentene er usikre på hvordan de skal forklare begrepet kroppslig læring. De problematiserer begrepet og peker på at forutsetningene for at begrepet skal ha noe verdi, vil være at det må bety noe mer enn synaptisk vekst eller læring generelt. De har en forståelse av at begrepet skiller seg fra dualistiske perspektiver på kropp og vektlegger subjektive erfaringer av å være i bevegelse. I pedagogikken for å fremme kroppslig læring vektlegger informantene: 1) utfordringer for mestringsfølelse, hvor det å øve seg og møte motgang fremtrer som viktig; 2) Utforskende arbeidsmåter, hvor elevene får erfare hensiktsmessige bevegelsesløsninger i et bevegelseslandskap uten fasiter for «riktig» utførelse; 3) Kritisk refleksjon knyttet til selvbilde og kroppsideal hvor det er viktig med annerkjennelse av forskjelligheter.
Resultatene tyder på at studentene har et godt grunnlag for å fremme kroppslig læring basert på de teoretiske perspektivene som presenteres i oppgaven. Imidlertid viser dataen at informantene ser på kjerneelementene som underliggende og at kjerneelementene ikke vil være like nyttig i planlegging av undervisning for informantene. Videre drøftes det at informantene burde vektlegge medbestemmelse i aktiviteter for å fremme meningsfullhet for elevene i forbindelse med kroppslig læring. I tillegg til at informantene sin undervisningspraksis burde engasjere elevene til å bli aktive sosiale agenter for endring i møte med kroppsdiskurser og stereotypier.