Historisk empati i presentismens verden : En analyse av lærebøker i samfunnsfag etter LK20

Abstract

Denne masteroppgaven har som utgangspunkt å studere historiefaget etter læreplanreformen Kunnskapsløftet fra 2020 (LK20). Den nye læreplanen har fjernet de fleste konkrete punkter til historiefaget, men har istedenfor inkludert fagdidaktiske begrep som historisk empati. Dermed skal jeg se på hvordan de nye lærebøkene i samfunnsfag legger opp til utviklingen av historisk empati hos elever på 7. trinn. De to lærebøkene jeg skal analysere er Arena 7 fra Aschehoug og Refleks 7 fra Gyldendal. Ettersom det er fremming av en ferdighet som skal stå i sentrum av analysen, vil jeg også se på historiebruken for å oppnå formålet om historisk empati. Jeg vil også se etter hvordan man unngår en presentistisk fallgruve.

Jeg redegjør veien til LK20 gjennom den politiske debatten rundt og utviklingen av L97 og LK06 for å se sammenhengen fra tidligere læreplaner til i dag. Jeg går plant annet inn på hvordan tradisjonell kunnskap er byttet ut med kompetanse, og hvordan læreren skal tilrettelegge for elevens egen læring. Ved å redegjøre for teori om historisk empati, og da spesifikt Endacott og Brooks sin modell som viser til at historisk empati finnes i krysningspunktet mellom perspektivinntaking, affektive kobling og historisk kontekstualisering, legger jeg også til grunn for hva jeg skal analysere lærebøkene etter.

Analysen er bygd opp tematisk basert på LK20 sine kjerneelement for å se hvordan historiefaget faller inn under hver av disse. Ettersom jeg kun ser på lærebøker for 7. trinn, er det noe ulik historie som kommer til syne i de to forskjellige bøkene. Det er også noe ulik bruk av historie blant de to bøkene, og vi skal se hvordan Arena 7 i stor grad bruker historie for å forstå og bekrefte samtidens verdier, mens Refleks 7 bruker historien for å se på sammenhengene som har ledet frem til verden vi ser i dag.

NØKKELORD Historisk empati, historiedidaktikk, historiebruk, presentisme, LK20