Begynnende skolevegring - den komplekse tematikken som ikke er usynlig

Abstract

Temaet for denne masteravhandlingen er begynnende skolevegring hos elever på mellomtrinnet. Studien tar utgangspunkt i Urie Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, og temaene tidlig innsats, bekymring og tiltak er svært sentrale. Tiltakssirkelen av Anneli Otnes (2016) blir brukt for å se på tiltak knyttet til begynnende skolevegring i miljøene rundt eleven.

Problemstillingen for denne masterstudien er «På hvilke måter arbeider et utvalg lærere med bekymring ved begynnende skolevegring, og hvordan iverksetter de tiltak for å snu den begynnende negative utviklingen hos elever på mellomtrinnet?». For å besvare problemstillingen har studien tre forskningsspørsmål. De er: «Hvilke emosjonelle forhold i eleven kan vekke lærernes bekymring ved begynnende skolevegring?», «Hvilke faktorer i skolemiljøet kan påvirke lærernes bekymring ved en elevs begynnende skolevegring?» og «Hvilke tiltak i skolen kan bidra til å snu begynnende negativ utvikling om elevens begynnende skolevegring?».

I denne masterstudien har det blitt gjennomført semistrukturerte kvalitative forskningsintervjuer av tre informanter, som alle har jobbet i skolen i over tjue år. Senere har intervjuene blitt analysert ved hjelp av tematisk analyse, som bidrar til å kategorisere svarene etter tema og komme dypere i datamaterialet.

Resultatene i masterstudien viser at lærerne har god forståelse av fenomenet begynnende skolevegring, og at de arbeider for å forebygge og tilrettelegge for bekymringer til fenomenet. Alle informantene trekker frem at begynnende skolevegring omhandler tidlige tegn som psykosomatiske plager, somatiske plager og økt fravær. Informantene vektlegger begreper som trygt læringsmiljø, trivsel, mestring og relasjoner som sentrale faktorer for et forebyggende arbeid mot begynnende skolevegring. De underbygger dette med hvordan man kan etablere et godt læringsmiljø i klasserommet, og betydningen av å fange opp og følge opp alle elevens tidlige vansker, slik at man kan iverksette tilretteleggende tiltak umiddelbart. Resultatene viser at elevens stemme og dialog med eleven selv er svært sentralt for å identifisere og kartlegge elevens begynnende skolevegring, og betydningen av foresattes innsikt for å få et helhetlig bilde av elevens livsverden på og utenfor skolen. Når læreren er bekymret for elevens begynnende skolevegring, vil det være nødvendig å kartlegge elevens individuelle forutsetninger, skolemiljø og nærmiljø, og deretter iverksette tiltak som kan snu den uheldige begynnende utviklingen. Et annet sentralt funn i studien er at foreldresamarbeid kan være givende og krevende i slike saker, men at dersom læreren viser at hen bryr seg om eleven, kan det gjøre samarbeidet enklere. Alle informantene vektlegger betydningen av å aldri gi opp for å iverksette gode tiltak, og betydningen av å benytte seg av profesjonsfellesskapet.

I dag finnes det ingen nasjonal statistikk over fraværsomfanget fra 1. til 9. trinn i Norge (Regjeringen, 2023). Ifølge Utdanningsdirektoratet (2023c) har elevenes fravær fra skolen økt siden Covid-19 pandemien, og flere elever har bekymringsfullt skolefravær. Utdanningsdirektoratet (2023c) anbefaler å opprette et nasjonalt fraværsregister, og at registeret bør inneholde fraværsdata på individnivå, og gjelde alle elever i grunnskolen. Dette kan være med på å bidra til økt kunnskapsbase om elevens fravær på et nasjonalt nivå, og hvilke tiltak som skal iverksettes når. I august 2024 trer ny oppdatert Opplæringslov (1998) i kraft, og der er en av endringene at kommunen og fylkeskommunen har plikt til å følge opp fravær (Utdanningsdirektoratet, 2023b). I denne masterstudien er det foretatt noen avgrensninger, som følge av oppgavens tid til rådighet for å gjennomføre arbeidet og oppgavens størrelse. Begrepet begynnende skolevegring blir brukt fremfor andre begreper om skolefravær, og studiens utvalg består av tre lærere som alle har arbeidet i skolen i over tjue år. Funnene kan på ingen måte generaliseres, men lærernes opplevelser og forståelser av fenomenet begynnende skolevegring, tidlig innsats, bekymring og tiltak av fenomenet, kan bidra til å øke forskningsbasert kunnskap om begynnende skolevegring på mellomtrinnet. Med denne masteravhandlingen håper jeg å kunne bidra til mer forskning på begynnende skolevegring på mellomtrinnet, slik at skolen i dag blir bedre rustet til å fange og følge opp elever som opplever begynnende skolevegring. Vi har ingen elever å miste.

Nøkkelord: Begynnende skolevegring, tidlig innsats, bekymring, risikofaktorer, kartlegging og tidlige tiltak.