«Likeverdig utbytte av ordinær kroppsøvingsundervisning?»

Abstract

Til tross for et overordnet mål om et likeverdig opplæringstilbud for alle elever, kan det framstå som at ikke alle elever får den opplæringen de har krav på. Barn med fysisk funksjonsnedsettelse strever med å passe inn i ordinær kroppsøvingsundervisning i den norske skole. Elevene erfarer at de blir sett på som et problem dersom deltakelse krever ekstra tilrettelegging, og om segregerende og ekskluderende praksiser (Svendby, 2013, s. 217). Studiens formål er å få mer kunnskap om kroppsøvingslæreres erfaringer med å tilpasse ordinær kroppsøvingsundervisning og inkludere elever med særskilte behov. Dette for å bidra til innsikt om hvordan kroppsøvingslærere kan lykkes med å gi et likeverdig utbytte av opplæringen til alle elever i kroppsøvingsfaget. Studien vil undersøke problemstillingen: «Hvilke erfaringer har kroppsøvingslærere med arbeid for å skape et likeverdig utbytte for elever med fysisk funksjonsnedsettelse i ordinær kroppsøvingsundervisning?».

For å besvare problemstillingen ble den operasjonalisert til tre forskningsspørsmål, som tar for seg lærenes erfaringer med inkludering, tilpasset opplæring og arbeidsmåter for å sikre et likeverdig utbytte. Studien retter seg mot elever med fysisk funksjonsnedsettelse ved å bruke rullestol i kroppsøvingsundervisningen. I studien rettes et søkelys mot elevers deltakelse i den ordinære kroppsøvingsundervisningen, mulighet til å ta del i det sosiale og faglige fellesskapet, og utbytte av opplæringen.

Studien benytter kvalitativ metode med et hermeneutisk perspektiv. Det er gjennomført tre semistrukturerte intervjuer med kroppsøvingslærere som arbeider mellom 5.-10. trinn i norsk skole. Funn fra intervjuene blir diskutert opp mot studiens teoretiske rammeverk.

Resultatene fra studien kan tyde på at kroppsøvingslærere erfarer det som utfordrende å skape et likeverdig utbytte for elever som bruker rullestol i ordinær kroppsøvingsundervisning. Arbeidet blir omtalt som omfattende, komplekst og tidskrevende. Lærerne føler på begrenset kunnskap og kompetanse til oppgaven, og peker i tillegg på andre barrierer mot en inkluderende og tilpasset opplæring. Tilgang til relevant utstyr, ekstra ressurser og frykt for at elever i rullestol sin deltakelse skal gå på bekostning av andre elever trekkes frem i teori og empiri. Samtidig trekkes godene av å inkludere elever med funksjonsnedsettelser frem, gjennom mulighet til å jobbe med et sosialt utbytte og felleskapet i klassen. For å lykkes trekker lærerne frem relasjon og dialog med elevene, evne til å tilpasse opplæringen ut ifra elevenes behov, oppgaver med flere bevegelsesløsninger og skape et trygt læringsmiljø.