"Jeg vil ikke være same" En litterær analyse av filmen Ellos eatnu - La elva leve som melodrama

Abstract

I denne oppgaven gjør jeg en litterær analyse av filmen Ellos eatnu – La elva leve i lys av melodramaet. Filmen er laget av Ole Giæver, og handler om hovedkarakteren Ester Isaksens historie under Alta-aksjonen på 70-tallet. Min hypotese handler om at filmen har noen trekk fra den melodramatiske termen. Melodramaet kan forstås som både en sjanger, tidsperiode og modus, som omfavner menneskets følelsesliv, relasjoner og konflikter. Mitt teoretiske grunnlag består av litteratur av Peter Brooks, Christine Hamm, Dag Skarstein og Helge Rønning, som alle har fordypet seg i den melodramatiske verdenen. Gjennom lesninger av deres forskning har jeg formulert fire melodramatiske trekk som jeg analyserer filmen gjennom. Disse er: det undertrykte og lidende mennesket, ekspressiv lidelse, stillhet og frigjøring av mennesket. Jeg drøfter funnene i lys av Michael Evans teori om konfliktnivå i film, og ser funnene i lys av læreplanmål for norskfaget etter 10. trinn. Målene jeg drøfter handler om at elevene skal utvikle kunnskap om samenes kultur og historie, i tillegg til å lese skjønnlitterære tekster og reflektere over tekstenes formål, innhold, sjangertrekk og virkemidler. Målet om å lese skjønnlitterære tekster er relevant for min analyse, på grunn av det utvidede tekstbegrepet i Kunnskapsløftet 2020, som inkluderer film.

Problemstillingen for prosjektet er: Hvilke melodramatiske trekk finnes i filmen Ellos eatnu – La elva leve, og på hvilke måter er filmen relevant for norskundervisning på ungdomstrinnet? Mine funn handler om at de melodramatiske trekkene i filmen er knyttet til Esters indre reise og konflikt: er hun same eller ikke? Undertrykkelsen hun opplever ser vi gjennom ulike ekspressive framstillinger. I tillegg gjør Esters situasjonen og de utfordringene hun møter at hun må handle, og disse handlingene skaper håp om en frigjøring for henne. Mitt hovedfunn fra analysen av filmen handler derfor om identitet, og jeg forstår Ellos eatnu – La elva leve som en historie med universelle og gjenkjennbare tema knyttet til det å være menneske. Filmen vil derfor kunne være relevant for norskundervisning på ungdomstrinnet, hvor elevene har spesiell interesse for det gjenkjennelige. Min analyse inviterer også til et syn på samisk litteratur som kunstobjekt, på lik linje med annen litteratur i norskfaget. Dette vil kunne bidra til en naturlig inkludering og implementering av samiske tekster i norskfaget, uten å bidra til en fremmedgjøring av samene som urfolk.

Innledningsvis stiller jeg spørsmål ved om filmen kan forstås som et samisk verk, med utgangspunkt i Sametingets definisjon av hva samisk litteratur er. Spørsmålet har ikke nødvendigvis et klart svar. Likevel er diskusjonen av det relevant, for hvorvidt norskundervisningen og denne filmen bidrar til en inkludering av minoritetsperspektiver på minoritetenes premisser eller ikke.