Hva vet norske ungdomsskoleelever om vitenskapens egenart, og hvordan kan man avdekke deres forståelse?

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er naturvitenskapens egenart. Målet med denne oppgaven er todelt. Det ene målet er å undersøke hvilken forståelse norske ungdomsskoleelever har for ulike aspekter ved vitenskapens egenart. Mål nummer to er å vurdere hvordan et internasjonalt anerkjent spørreskjema fungerer som innsamlingsmetode for å avdekke norske ungdomsskoleelevers forståelse. Internasjonal forskning har funnet frem til en rekke fordeler ved elever som har en informert forståelse for ulike aspekter ved naturvitenskapens egenart. Blant annet at elever med god forståelse av vitenskapens egenart lærer naturfag bedre og er mer rustet til å delta informert i sosiovitenskapelige problemstillinger som samfunnet må ta stilling til. Spørreskjemaet er gjennomført digitalt av to naturfagslærere i tre ulike klasser på 9. og 10. trinn. Av elevsvarene er det gjort en kvalitativ, rettet innholdsanalyse. Elevsvarene er analysert på bakgrunn av åtte ulike aspekter ved naturvitenskapens egenart. Resultatene fra analyseringen indikerer varierende, men generelt manglende, forståelse for naturvitenskapens egenart blant respondentene. Mange av elevene har en delvis forståelse for flere av de åtte aspektene, men mangler kunnskap for å ha en informert forståelse. Disse funnene samsvarer med det andre studier på det samme temaet har funnet, samt at norske læreplaner (LK20) ikke eksplisitt påpeker at elevene skal lære om disse aspektene ved naturvitenskapens egenart. Studien viser også at bruk av dette spørreskjemaet som innsamlingsmetode hadde en varierende grad av suksess. Det var flere av spørsmålene som ga rike og fullstendige svar fra de fleste elevene. Samtidig var det også noen av spørsmålene som ikke fungerte like bra. Oppsummert indikerer denne studien, på lik linje med annen forskning, at elevenes forståelse for vitenskapens egenart er varierende, men generelt mangelfull. Bruken av spørreskjema som metode synes generelt å gi nyttig informasjon om det generelle nivået av forståelse i klassen, samt eventuelle misforståelser elevgruppen måtte ha. Likevel var det ikke alle spørsmålene som fungerte like bra, og dersom det skal brukes igjen bør det gjennomgå en revidering av formuleringer og mulig antall spørsmål som skal være med.