Elevers og læreres oppfatninger om motivasjon og læring hos eleven i en karakterdempet vurdering

Abstract

Den omfattende bruken av karakterer i skolen har blitt kritisert for å føre til fokus på sammenligning heller en å fremme læring. De siste årene har man sett at flere har begynt å tenke nytt om karakterens plass i skolen. I Norge og internasjonalt har flere skoler valgt å tone ned bruken av karakterer. Initieringen skjer etter ønske om å fremme læring, samt redusere stress og øke trivsel og motivasjon blant elever. Dette er tema for masteroppgaven min. Formålet med denne studien er å løfte frem elevperspektivet rundt tema karakterdempet vurdering. Problemstillingen jeg vil prøve å besvare i denne masteroppgaven er som følgende: «Hvordan påvirker karakterdempet vurdering elevers og læreres oppfatninger om motivasjon og læring hos elevene?» For å besvare problemstillingen har jeg utført kvalitative semistrukturerte intervju med fire elever og tre lærere på en videregående skole. Masteroppgaven har et fenomenologisk perspektiv, der informantenes livsverden er i fokus. Hensikten har vært å løfte frem deres perspektiver og erfaringer knyttet til en karakterdempet vurdering. Sammenfattende viser mine funn at elevene opplever å bli mindre motiverte under en karakterdempet vurdering. Dette forklares blant annet med at elevene opplever karakteren som et konkret mål å strekke seg mot og gir insentiver for økt innsats. Lærerne oppfatter at karakteren ofte tjener form for ytre motivasjon hos elevene. I tillegg opplever elevene å bli usikre på sitt faglige nivå når de ikke lengre har karakteren å navigere og orientere seg med. Dette kan påvirke deres oppfatning av egen læring. Elevene fremhever tilbakemeldingene fra lærerne som verdifulle og effektive for videre læring, selv om de ikke gir samme grad av klarhet som karakteren. En karakterdempet vurdering krever også at elevene tar ansvar for egen læring. Dette er metakognitive ferdigheter som viser seg å være utfordrende for elevene. Lærerne anerkjenner de utfordringene hos elevene i Vg1. Lærerne peker på modenhetsnivå, men også kjennskap til vurderingspraksisen til skolen. Helt til slutt åpenbarer det seg spenninger mellom ytre krav fra utdanningssystemer og elevenes ønske om å lære for læringens skyld. Spesielt med tanke på inntakskrav til høyere utdanning. Skolens utfordring ligger i å balansere disse hensynene samtidig som man fremmer en læringsorientert målstruktur. Mine funn peker på at det er viktig å skape trygge overganger for å lykkes med en karakterdempet vurderingspraksis for elever som er ny med praksisen. Dette fordrer god kommunikasjon og samarbeid mellom lærere og elever. Slik kan skolen bidra til å styrke elevenes motivasjon, mestring og læring i et karakterfritt læringsmiljø.