Speilbilder av virkeligheten: En analyse av de allegoriske nivåene i Siri Pettersens Odinsbarn (2013)

Abstract

I denne masteroppgaven undersøkes det hvordan fantastisk litteratur ikke bare tjener en underholdende funksjon, men også formidler allegoriske skildringer som reflekterer universelle menneskelige spørsmål og adresserer komplekse problemstillinger i dagens samfunn. Oppgaven undersøker gjennom hvilke allegorier romanen Odinsbarn (2013) skaper sammenheng mellom sin fiktive verden og leserens primære verden.

Oppgavens teorigrunnlag utfordrer Todorovs (1975) syn på fantastisk litteratur, som påpeker at fantastisk litteratur ikke bør tolkes allegorisk eller poetisk. Han argumenterer for at sjangerens kvalitet ligger i evnen til å skape en tilstand av tvil og usikkerhet hos leseren. Jeg anvender allegori som et nøkkelbegrep i oppgaven, og skiller mellom allegori som metafor og allegori som diskurs. Det er den sistnevnte formen for allegori som danner fundamentet i analysen min av Odinsbarn (2013). Analysen av romanen tar utgangspunkt i en kontekstorientert nærlesing, og er delt inn i to analysekapitler. I første kapittel kartlegges strukturen og virkelighetsoppfatningen i romanens fiktive verden, og i andre kapittel analyseres protagonistene Hirka og Rimes rolle, oppdrag og utvikling.

Funnene mine indikerer at Odinsbarn (2013) kan knyttes til leserens primære verden gjennom to diskursive allegorier som kan ses i sammenheng med hverandre. Den første diskursive allegorien viser hvordan romanen tjener som en speiling på maktsystemer i vår verden, i samsvar med teoriene til Svensen (1991) og Jackson (2003). Den andre diskursive allegorien knyttes til hvordan den mytiske helten i romanen kan oppfylle de eksistensielle behovene til barn og unge, i tråd med Penne (2003) og Campbell (2008). Gjennom analysen blir det også tydelig at de fantastiske elementene i romanen tillater et mangfold av tolkninger, heller enn en begrenset betydning. Dette antyder muligheten for en dobbelt allegorisk lesing, som utfordrer Todorovs (1975) påstand om at det fantastiske forsvinner i allegoriske fortolkninger.

Nøkkelord: Fantastisk litteratur, allegori, primær verden, sekundær verden, nærlesing