Kunsten å legge til rette for samarbeid

Abstract

Sammendrag I denne studien søker jeg å finne svar på problemstillingen: Hvordan operasjonaliserer kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet begrepet samarbeid, og på hvilken måte gjennomgår den operasjonaliserte praksis didaktisk forvandling? Masteroppgaven har en kvalitativ tilnærming. Jeg har brukt intervjuguide og observasjonsskjema som verktøy i gjennomføringen av forskningen. I masterprosjektet ble fire kroppsøvingslærere fra ungdomstrinnene intervjuet med kvalitativt semistrukturert forskningsintervju. Jeg har også observert kroppsøvingsundervisning, en økt per lærer, der fokuset har vært på samarbeid. Verktøyene jeg brukte er hentet fra Critical didactic incidents method (CDIs). Amade-Escot (2005) gir en detaljert veiledning av gjennomføringen av CDIs. Oppgaven er inspirert av denne veiledningen, men jeg har valgt å tilpasse metoden til omfanget av og problemstillingen i oppgaven. Det teoretiske rammeverket er konsentrert rundt Cooperative Learning, (heretter Samarbeidslære), hentet fra Johnson et al., (2001) og Johnson & Johnson (2007, 2009), og Joint action in didactics (JATD), hentet fra Sensevy (2020), Amade-Escot & Venturini (2015), og Wallhead & Dyson (2017). Oppgavens analyse er todelt. Den første delen består av en tematisk analyse inspirert av Braun & Clark (2006). Den tematiske analysen tar for seg hoved-intervjuet, og sier noe om lærerens holdning til samarbeid, og lærerens tanker om egen operasjonalisering av samarbeid. Andre del av analysen er en analyse i tråd med CDIs metoden. Før-intervju av lærerne, observasjoner fra kroppsøvingsundervisning, samt etter-intervju av lærerne er datamaterialet som analyseres. Hensikten med å gjennomføre todelt analyse var å se sammenhenger mellom lærerens generelle holdning til samarbeid, hens egne tanker om operasjonaliseringen, hens tanker om gjennomføringen av undervisningen, og det som ble observert i undervisningen. Alle lærerne som deltok i studien gir uttrykk for at samarbeid er viktig i kroppsøving. Resultatene fra intervjuene, sammen med mine observasjoner, viser at samarbeid oftest operasjonaliseres gjennom tradisjonelle lagaktiviteter og stafetter. Aktivitetene organiseres oftest gjennom det som kalles tradisjonelle læringsgrupper. Det betyr at aktivitetene ikke nødvendigvis krever høy grad av samarbeid, men at hvert enkelt gruppemedlem er ansvarlig for sin del av oppgaven, uten at elevene i realiteten er gjensidig avhengig av hverandre (Johnson et al., 2001). Potensialet for samarbeid er ofte til stede, men i noen av tilfellene mangler flere av de viktige prinsippene som gjenspeiler, og legger til rette for et godt samarbeid. Andre observasjoner viser at lærerne i denne studien har en noe tilfeldig tilnærming til samarbeidsaktiviteter. Lærerne har manglende sosiale læringsmål knyttet til undervisningen. Slik det ser ut nå trenger elevene å i større grad vite hvilke samarbeidsferdigheter de må øve på for å mestre samarbeidet. Elevene får også få anledninger til å vurdere læringsprosessen underveis. For store grupper, få spesifikke roller, og manglende rammer er blant faktorene som gjenspeiler seg i undervisningen jeg har observert.

Nøkkelord: Samarbeid, Cooperative Learning/Samarbeidslære, Critical didactic incidents method (CDIs), Joint Action in Didactics (JATD), The genesis triplet, Didactic game.