Dybdelæring i likninger: En analyse av tre norske læreverk for 8. trinn

Abstract

I denne studien tar jeg for meg hvordan tre lærebøker for 8. trinn legger til rette for dybdelæring i likninger. Bakgrunnen for studien er at den nye læreplanen, «Læreplanverket for kunnskapsløftet 2020» (LK20), skulle legge mer vekt på dybdelæring enn tidligere. Kompetansebegrepet ble også endret. Til grunn for dette ligger å bedre ruste elevene for dagens samfunnsutvikling. Både dybdelæring og kompetanse handler om å virkelig forstå noe. Dybdelæring er veien til kompetansen, som er målet. På bakgrunn av at en lærebokanalyse ikke gir innsikt i elevenes endte forståelse, er fokuset i studien på dybdelæringsbegrepet. Utdanningsdirektoratet legger fram en generell beskrivelse av dybdelæring, som gjelder for alle fag. For å se nærmere på hvordan man kan legge til rette for dybdelæring i matematikkfaget, tar jeg for meg sentrale teorier for læring av matematikk. Disse teoriene har Nosrati og Wæge (2018) koblet sammen med dybdelæringsbegrepet fra Utdanningsdirektoratet i fem komponenter for dybdelæring i matematikk. De fem komponentene skaper grunnlaget i diskusjonen. I analysen har jeg brukt Charalambous et al. (2010) sitt rammeverk, utviklet for å utforske læringsmulighetene som finnes i bøkene. Analysen er hovedsakelig kvalitativ, og består av en horisontal og en vertikal del. Den horisontale delen ser på lærebøkene som en helhet. I den vertikale analysen legger jeg fram hvordan lærebøkene introduserer emnet om likninger for elevene, samt hvilke krav som stilles i oppgavene. Kategoriseringene av oppgavene har en kvantitativ tilnærming. Oppsummert ser vi at alle lærebøkene, i ulik grad, legger til rette for fire av de fem komponentene for dybdelæring. For å legge til rette for en helhetlig forståelse i et emne, er det viktig å støtte utviklingen for alle komponentene samtidig. Den siste komponenten, metakognisjon og selvregulering, får vi ikke innsikt i ved en lærebokanalyse. Hvilken bok som best legger til rette for dybdelæring blir ubesvart, da det ikke beskrives noen ideell vektlegging for hver komponent. Studien viser allikevel klare forskjeller på vektleggingen av de ulike komponentene som til sammen beskriver dybdelæring i matematikk.