Kunstsyn i LK06 og LK20

Abstract

I denne avhandlingen undersøkes kunstsynet i Generell del av læreplanen for kunnskapsløftet (LK06), Overordnet dal av læreplanen for kunnskapsløftet (LK20) og de fagspesifikke læreplanene for kunst og håndverk. Gjennom en teoridreven kvalitativ analyse utforskes den todelte problemstillingen:

1) Hvilke syn på kunst kommer til uttrykk i norsk læreplanverk, og 2) hvordan har dette endret seg mellom kunnskapsløftet 2006 (LK06) og kunnskapsløftet 2020 (LK20)?

Analysen er begrenset til de setningene som bruker ordet kunst og støtter seg på et teoretisk rammeverk basert åtte kunstsyn, definert av Anne Bamford (2006) i «The Wow Factor: Global research compendium on the impact of the arts in education». De åtte kunstsynene: Teknokratisk kunst, barnekunst, kunst som uttrykk, kunst som erkjennelse, kunst som estetisk respons, kunst som symbolsk kommunikasjon, kunst som kulturell aktør, og postmodernismen operasjonaliseres og som en linse for løfte frem kunstsynet i styringdokumentet.

Undersøkelsen viser at synet på kunst i LK06 har mange tilfeller av syn som vektlegger kunstens rolle i kulturhistorie og tradisjoner. I LK20 er postmoderne syn på kunst, som vektlegg narrativt mangfold og tolkningsmangfold det mest fremtredende.

En av de mest markante endringene fra LK06 til LK20 nedgangen i bruken av ordet kunst fra Generell del til Overordnet del. Et annet viktig funn er at kunstsynet i LK20 generelt sett fokuserer mer på kunstens påvirkning på kultur og samfunn, i motsetning til LK06 som i større grad fokuserer på kunsthistorie og kulturelle tradisjoner