Tiltak for å styrke psykisk helse for ungdommer med psykisk utviklingshemming i skolen: En sonderende oversikt

Abstract

Bakgrunn: Lite forskning er blitt gjort på ungdom med psykisk utviklingshemming og skole i Norge. Det er også blitt gjort lite norsk og internasjonal forskning på personer med psykisk utviklingshemming og deres psykiske helse. Den forskningen som har blitt gjennomført på disse temaene viser at personer med psykisk utviklingshemming opplever psykiske vansker i større grad enn den generelle befolkningen, og at det er store mangler i kvaliteten i opplæringen for elever med psykisk utviklingshemming i Norge. Formål: Formålet med denne studien er å undersøke hvilke tiltak det er blitt forsket på for å styrke psykisk helse for elever med psykisk utviklingshemming i ungdomsalder. Videre er formålet å undersøke hvilke implikasjoner denne forskning kan ha for spesialpedagogiske tiltak som kan implementeres i den ordinære skolekonteksten i Norge. Metode: Det ble gjennomført en sonderende oversikt som identifiserte åtte relevante studier i databasene Education Source, ERIC og Idunn. For å inkluderes i oversikten måtte studiene undersøke ett eller flere tiltak i skolen for å styrke psykisk helse for elever med psykisk utviklingshemming i alderen 12-21 år. Ettersom formålet var å undersøke tiltak det er blitt forsket på, måtte studiene også bygge på empiriske data og være publisert i fagfellevurderte tidsskrifter. Kartlegging: De inkluderte studiene ble kartlagt i en tabell, og ble analysert etter formål, beskrivelser av tiltak og hovedfunn. Videre ble de identifiserte tiltakene kodet for nivåene universelle, selektive og indiserte tiltak. Resultat: Formål i de inkluderte studiene omhandlet å 1) undersøke effekten av et implementert tiltak i skolen; og 2) identifisere allerede implementerte tiltak for å styrke psykisk helse i skolen. I hovedfunnene av de inkluderte studiene beskrev forfatterne tiltakene som effektive. Analysen i den sonderende oversikten identifiserte inkluderende skolemiljø, fysisk aktivitet, bruk av IKT, sosial støtte og utvikling av ferdigheter for selvstendighet som temaer i beskrivelser av tiltak i de inkluderte studiene. Kodingen av tiltakene identifiserte beskrivelser av tre universelle, tre selektive og to indiserte tiltak. Konklusjon: Funnene av den sonderende oversikten gir innsikt i universelle, selektive og indiserte tiltak det er blitt forsket på, og kan være et bidrag for videre arbeid med å styrke psykisk helse for ungdom med psykisk utviklingshemming i ordinære skoler i Norge.