Tegning i naturfag på mellomtrinnet - en kvalitativ studie av elever på 5. trinn sin forståelse av virvelløse dyr

Abstract

Ifølge læreplanen LK20 (Utdanningsdirektoratet, 2020a) skal estetiske læringsprosesser være en integrert del av undervisningen i alle fag, men hvordan dette skal gjøres er opp til den enkelte lærer. Dermed kan det være varierende hvor mye lærer utøver det i praksis i sine fag. På den ene siden viser forskning flere av tegningens fordeler, hvor noen hevder at tegning burde likestilles med de grunnleggende ferdighetene. På en annen side viser flere studier at mange lærere ikke bruker benytter seg av tegning som pedagogisk verktøy i naturfag, noe som ofte er knyttet til lærernes oppfatninger om tegning. Noen ser på tegning som en form for avkobling, mens andre anser det som et viktig verktøy for at læreren skal få innsikt i elevenes mentale modeller, og dermed tilpasse lærestoffet ut fra elevenes kunnskap, forståelse og oppfatninger av de ulike emnene i naturfag.

Studiens mål kan deles i to deler. Det første er å undersøke hvordan elever på mellomtrinnet bruker tegning som en estetisk tilnærming til læring, med Westlund (2018) sine visuelle kategorier som grunnlag for analysen. Det andre er å se på elevenes forståelse av virvelløse dyr, med sikte på å undersøke hvordan denne forståelsen kommer til uttrykk gjennom deres tegninger. Studiens metode baserer seg på kvalitative tilnærminger, hvor datainnsamlingen består av elevtegninger, utdrag fra et semistrukturert gruppeintervju med et utvalg elever og besvarelser fra spørreundersøkelse. Informantene består av en klasse på 5. trinn hvor en tegneaktivitet ble gjennomført med 23 elever. Denne ble fulgt opp med et gruppeintervju med 4 elever. En spørreundersøkelse ble sendt til klassen seks uker etter opplegget og intervjuet hvor 17 elever deltok i.

Studien har to hovedfunn. Det første hovedfunnet er at de visuelle kategoriene elevene vektla mest var teoretiske konsept, naturerfaring og personifisering både da de tegnet og da de snakket om tegningene sine. Selv om teoretisk konsept var en av de mest fremtredende kategori i datamaterialet, så var det ofte at elevene var unøyaktige i detaljene, blant annet når det gjaldt antall bein til dyrene, kroppsinndeling og plassering av øynene. Videre personifiserte de fleste elevene dyrene sine. Dette kan knyttes til tendensen i visuelle medier lagd for barn der dyr i tegnefilmer ofte er menneskeliggjort, og at barna tar med denne menneskeliggjøringen inn i naturfaget. Når det gjelder naturerfaring inkluderte elevene naturlige elementer i tegningene sine for å plassere dyrene i en naturlig kontekst. Det andre hovedfunnet i denne studien indikerer at elever har utfordringer med å kategorisere dyrene korrekte enten som virveldyr eller virvelløst dyr, og begrunnelsene for svarene ofte bar preg av misoppfatninger, tvetydighet og manglende kunnskap. Studiens funn viser dermed viktigheten av lærerens forventninger til tegningene og at elevene får muligheten til å samtale rundt sine tegninger, samt behovet for å gi virvelløse dyr samme fokus som virveldyr i undervisningen.