Algebraisk og Algoritmisk Tenkning i Matematikk på Barneskolen

Abstract

I 2020 trådde den reviderte læreplanen LK20 i kraft. Noe av det nye i læreplanen var at programmering kom inn i matematikkfaget (Utdanningsdirektoratet, 2020). Programmering kan knyttes til matematikken gjennom matematisk og algoritmisk tenkning, men det er en pågående diskusjon om hvilken måte det skal komme inn i læreplanen (Stenseth et al., 2019, s. 7). Programmering har også blitt en del av den svenske læreplanen, i nær tilknytting til algebra gjennom alle trinnene (Bråting et al., 2021, s. 101).

Denne oppgaven utforsker hvordan algoritmisk tenkning kan bidra til læring i algebraisk tenking i matematikk på barneskolen. For å utforske dette ser oppgaven på hva for kommer frem som sammenhenger mellom algoritmisk og algebraisk tenkning i forskningslitteraturen. I tillegg har oppgaven kvalitativt observert og analysert en undervisningstime der det arbeides i programmeringsverktøyet Scratch. Observasjonen av algoritmisk tenkning ble gjort ut ifra en en taksonomi av algoritmisk tenkning i matematikklasserom utarbeidet av Weintrop et al. (2016). Observasjonen av algoritmisk tenkning ble basert på et rammeverket utarbeidet av Chimoni et al. (2018). Deretter ble disse observasjonene analysert. Resultatene av analyser viser at det var til sammen ni tidssekvenser der det både ble observert algoritmisk og algebraisk tenkning, der noen av observasjonene forekom hyppigere en andre. Den algoritmiske tenkningspraksisen å konstruere algoritmiske modeller ble observert samtidig som det ble observert algebraisk tenkning i alle tre innholdstrådene i algebra, generalisert aritmetikk, funksjonell tenkning og modelleringsspråk. Den algoritmiske praksiskategorien problemløsning forekommer i samme sekvenser som den algebraiske innholdstråden generalisert aritmetikk, men også til det algebraiske konseptet korrespondanse.

Ut ifra arbeidet med denne oppgaven så ble det konkludert med to måter som algoritmisk tekning kan bidra til læring i algebraisk tenkning. Den første måten er ved å konstruere algoritmiske modeller, det kan bidra til læring innen alle tre innholdstrådene i algebraisk tenkning. Den andre måten er å arbeide med praksiser i algoritmisk problemløsning, da det kan bidra til læring i algebraisk tekning i generalisert aritmetikk og i konseptet korrespondanse. Disse funnene må videre undersøkes for å kunne bekrefte funnene. Til slutt vil jeg nevne at krysningen mellom algebra og algoritmisk tenkning fortsatt er et lite utforsket forskningsområde, som denne oppgaven vil bidra til å belyse.