Skjeve taktarter og mangfold i musikkfaget

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg undervisning i skjeve taktarter og utforsker tidligere utviklede metoder for innstudering av rytmikk. Tematikken ses i lys av mangfold i musikkundervisningen, og har som mål å eksemplifisere hvordan musikkfaget kan bidra til økt aksept for ulike kulturer. Problemstillingen er: “Hvordan kan vi undervise i skjeve taktarter på mellomtrinnet, og hvordan kan dette bidra til økt aksept for mangfold i skolen?”. Ved bruk av aksjonsforskning som metode, har jeg testet ut et undervisningsopplegg jeg har utarbeidet med bakgrunn i pedagogisk teori, og metoder utviklet av musikkpedagoger, med mål om å lære elever på mellomtrinnet å utøve skjeve taktarter. Datamaterialet er samlet inn ved hjelp av observasjon av en musikktime som er gjennomført av en informant, samt et intervju av samme informant i etterkant av timen. Funnene legges frem i en todelt analyse: narrativ analyse av undervisningstimen, og tematisk analyse av den delen av intervjuet som omhandler mangfold i musikk. I drøftingen løfter jeg frem interessante funn fra undervisningstimen, og informantens tanker om undervisningstematikken satt i et mangfoldsperspektiv, og drøfter dette i lys av teori og tidligere forskning. Funnene mine tyder på at øvelsen som innebar interaksjon mellom elever og lærer, samt kroppslig deltakelse, førte til læringsutbytte for elevgruppen. Med hensyn til mangfoldsaspektet av problemstillingen fant jeg en uoverensstemmelse mellom informantens tanker om koblingen mellom skjeve taktarter og mangfold, og teori. Informanten så ingen klar kobling mellom disse to, mens teorien viser en mangfoldig bruk av taktarter i ulike musikkulturer. Avslutningsvis reflekterer jeg rundt videre forbedring av undervisningsopplegget, og hvordan dette kan brukes for å løfte frem mangfold i musikkfaget.