Utvikling av fiksjonsforståelse på ungdomstrinnet - En kvalitativ studie av et undervisningsopplegg

Abstract

Formålet med dette prosjektet var å undersøke hvordan et undervisningsopplegg i litteraturundervisning kunne bidra til å utvikle elevers fiksjonsforståelse. Gjennom et innovativt undervisingsdesign har jeg forsket på hvordan et opplegg kan bidra til å trigge forståelse og bevissthet for diskursive aspekter for teksttolking av fabler. Studien baserer seg på et literacy-perspektiv og en antakelse om at diskursiv bevissthet for én sjanger har overføringsverdi til andre kontekster, diskurser og tekster. Oppgavens design er formet på grunnlag av en ide om at re-posisjoneringen av elever som ekspertlesere vil ha læringseffekt. Informantene i studien ble derfor posisjonert som lærere og eksperttolkere og underviste yngre elever i teksttolking av fabler. Gjennom analyse av to intervjuer, gjennomført før og etter elevene ble posisjonert som lærere, utledes funn som indikerer at posisjoneringen som ekspertlesere har vært bevisstgjørende på to ulike, men sammenhengende måter. For det første har de to ekspertleserne blitt konfrontert med 4.klassingenes lesninger og blitt bevisstgjorte på egne lesemåter, og for det andre har de blitt bevisstgjorte på at metaforisk mening først kan skje når narrativ mening har blitt etablert. Analysen indikerer slik at posisjoneringen som ekspertlesere ført og fremst har hatt en bevisstgjørende virkning, men også at et slikt opplegg trigger bruk av metaspråk for teksttolking. Funnene impliserer at aktive læringssituasjoner der elever blir posisjonert en person med større kompetanse enn mottaker investerer i å reflektere over egen forståelse. Funnene impliserer også at elever bør få anledning til å språkliggjøre disse erfaringene for å utvikle metaspråk om teksttolking.