Kunstig intelligens og kritisk tenkning i naturfag

Abstract

​Temaet for denne masteroppgaven er kunstig intelligens og kritisk tenkning i naturfag. Høsten 2022 ble ChatGPT, en kunstig intelligent språkmodell som etterligner menneskelig intelligens, tilgjengelig. Store språkmodeller har ført med seg betydelige endringer for utdanningssektoren. Vi vet lite om elever sine kunnskaper og oppfatninger knyttet til KI. Det er derfor et behov for å undersøke hvilke oppfatninger de har til KI og hvordan de stiller seg kritisk til informasjon som er KI-generert. Dette er viktig kunnskap å ha for lærere, slik at kunstig intelligens kan implementeres inn i klasserommet på en hensiktsmessig måte.

​Hensikten med denne studien er å undersøke hvordan bruken av KI-genererte undervisningsressurser i naturfag kan fremme kritisk tenkning hos ungdomsskoleelever, samt hvilken kjennskap elevene har til kunstig intelligens fra før. Studien søker derfor å svare på følgende forskningsspørsmål:

​Hvilke kjennetegn for kritisk tenkning kommer til uttrykk i samtaler hos 10.klasseelever når de jobber med KI-genererte undervisningsressurser i naturfag?

​Hvilke oppfatninger har 10.klasse elever om kunstig intelligens?

​Dette er en kvalitativ studie hvor vi har benyttet oss av lydopptak av elevsamtaler i naturfagundervisning som datainnsamlingsmetode. For å analysere datamaterialet ble det tatt i bruk en deduktiv innholdsanalyse for dataene knyttet til del 1 og 2 av undervisningsopplegget, og en induktiv innholdsanalyse for dataene knyttet til del 3 av undervisningsopplegget.

​Studiens resultater viser at elevene anvendte kritisk tenkning når de arbeidet med KI-genererte oppgaver. Tolkning, analyse og forklaring var mest fremtredende, mens selvregulering var minst synlig. Elevenes syn på kunstig intelligens var blandet, med uttrykk for både optimisme for teknologiens potensiale til å forbedre skolehverdagen, og bekymring for potensielle negative konsekvenser som arbeidsledighet og spredning av feilinformasjon. Det var store forskjeller og mye usikkerhet knyttet til KI, noe som understreker et behov for mer kunnskap rundt temaet i skolen.

​Studien konkluderer med at det er stor potensiale for KI i undervisningssammenheng. Vi ser at KI kan ha en positiv effekt når det gjelder å fremme elevers kritiske tenkning. Det trengs imidlertid mer kunnskap om kunstig intelligens i skolen. Lærere har et ansvar for å implementere KI i sin undervisningspraksis på en forsvarlig måte. Samtidig er det viktig at utdanningsinstitusjoner gir lærere mulighet til opplæring for kunstig intelligens. På denne måten kan KI bli mer tilgjengelig og forståelig for lærere og elever i skolen.

​I videre forskning vil det være interessant å undersøke elever sin direkte samhandling med språkmodeller. Det vil også være interessant å undersøke om tilgjengelighet til KI-verktøy kan skape et skille i skoleprestasjoner mellom elever i Norge.