Forholdet mellom lek og danning – Læreres forståelse og arbeid på småtrinnet

Abstract

I denne masteroppgaven i profesjonsrettet pedagogikk vil læreres forståelse og arbeid med forholdet mellom lek og danning i deres undervisning undersøkes. Lek har blitt løftet fram i både teori og forskning tidligere, spesielt knyttet til dens posisjon i barnehagen eller i forhold til læring i skolen. I denne studien ble lek knyttet opp til danning, hvor de anses i forhold til hverandre. Lekteorien presenterer lek fra flere perspektiver; egenverdi, lekende læring & lærende lek, voksne inn i leken, og den mindre «gode» leken. I tillegg støttes lekteorien opp av Vygotsky (1978) sitt utviklingsperspektiv da han forstår leken som en arena for språklig og sosial utvikling, hvor barn er et hode høyere enn seg selv. Danning er kjent som skolens mandat hvor lærere skal danne og utdanne. Det er også mange teoretikere og forskere som tar for seg danning i ulike perspektiv, men i denne studien ble Humboldt (2016) sin danningstanke sentral, hvor han peker til selvrealisering av egen identitet og mottakelighet for påvirkninger fra kultur og samfunn.

Masteroppgaven har som formål å tilegne læreres kunnskaper, opplevelser og synspunkter for å kunne besvare problemstillingen: hvordan forstår og arbeider lærere på småtrinnet forholdet mellom lek og danning i undervisning?

Studien har en epistemologisk og sosial konstruktivistisk tilnærming. For å kunne besvare denne problemstillingen, har studien brukt kvalitativt forskningsintervju som metode. Informantene som deltok, var 4 lærere fra to ulike barneskoler på 1.-4.trinn. Ingen av lærerne arbeidet på samme trinn. Datamaterialet ble analysert i tråd med Braun og Clarke (2006) sin teoretisk tematiske analysemetode.

Funnene viser at lærerne forstår lek som betydelig for elevenes utforskning av seg selv, samfunn og sosiale normer. I tillegg anses bearbeiding av følelser og inntrykk som sentralt, sammen med utvikling av sosiale og språklige ferdigheter. Denne utforskningen, bearbeidingen og utviklingen knytter de til lekens betydning i elevers danningsprosess. Lærerne ser ut til å snakke om og anvende lek ut ifra hvordan den oppfattes i skolen; de snakker om «lek» ut ifra den lærerstyrte og instrumentelle leken. Det refereres litt til den frie leken, men den vektlegges ikke i læreres forståelse slik funnene beskriver. Danning opplever lærerne som uklart, men de fremlegger at de anvender lek, klasseregler og klassemøter i deres arbeid med danning.

Studien viser at det trengs mer kompetanse og tilrettelegging for lek i undervisningspraksis, samt mer bevissthet når lærere bruker lærerstyrt lek og når lek er frilek i skolen. Dette vil bli interessant for videre forskning.