Hva kjennetegner dialogen i klasserommet i spørsmål knyttet til bærekraft? Didaktiske muligheter og utfordringer

Abstract

Sammendrag

Elever i dag må utdannes med tanke på en fremtid som er preget av usikkerhet og ukjente utfordringer. Fremtiden er i stor grad avhengig av at neste generasjon tar ansvar for å ivareta og beskytte kloden vår (Sinnes, 2020). I en stadig mer globalisert verden blir de mest sårbare gruppene stadig mer marginaliserte (Westrheim, 2004). Det er behov for kritiske stemmer og at vi samarbeider på tvers av landegrenser. Grunnlaget for denne oppgaven er dialogen som utspilte seg i klasserommet til en 9.klasse på en skole et sted på Østlandet. Oppgaven har som mål å utforske og skape innsikt i dialogens didaktikk og hvordan dialog kan brukes i en kritisk bærekraftundervisning. Oppgaven tar for seg både teoretiske og empiriske sider ved bærekraft, medborgerskap og dialog. Oppgaven er vinklet inn mot kritisk pedagogikk, og er spesielt interessert i transformative erkjennelsesprosesser, solidaritet og bevisstgjøring. I teoridelen kommer jeg nærmere inn på begrepene bærekraft, ulike former for medborgerskap og utdanning, hvor sistnevnte inkluderer utdanning for bærekraft, bærekraftdidaktikk og samfunnsfagets viktige rolle. Videre går jeg nærmere inn på den kritiske pedagogikken, Paulo Freires filosofi og til slutt dialog.

Gjennom en casestudie bestående av et undervisningsopplegg med tre konkrete oppgaver, deltakende observasjon og kvalitative intervjuer utført med et utvalg elever fra 9.trinn, finner denne studien at blant annet bruk av autentiske spørsmål fra læreren kan fremme dypere refleksjon og utforsking hos elevene. Læreren i denne studien gir god emosjonell støtte, noe som er viktig for et godt klassemiljø, samtidig som det kan det bidra til at elevene føler seg trygge, som videre kan føre til at de ønsker å delta i dialogen som utspiller seg. Samtidig avdekker studien noen utfordringer knyttet til bruk av dialog i klasserommet. Funnene viser at lukkede spørsmål som ja/nei ikke fører samtalen videre, og åpne spørsmål som for eksempel ‘hvorfor tror du at’, kan føre til at noen av elevene trekker seg ut av samtalen. Når samtalen stopper opp, begynner læreren ofte med kunnskapsformidling, noe som kan hindre kritisk refleksjon hos elevene, i tråd med Freires bankundervisning. I studien ble det globale perspektivet vektlagt først, deretter ble det lokale. Funnene i denne studien antyder at elevene syntes det var vanskelig å gå fra en global inngang til en lokal inngang. Videre når læreren introduserte en ny kontekst for elevene, fikk de mulighet til å utforske andre perspektiver og forestille seg hvordan andre mennesker lever. I midlertidig uttrykte flere av elevene at det var vanskelig å sette seg inn i andres perspektiv, og kanskje går perspektivtakingen utover det som er mulig innenfor rammene av dialogen.