«I stedet for at barna skal endre seg, er det vi som må endre oss i måten vi ser og møter dem på.» En kvalitativ studie av fire læreres erfaringer med å fremme et trygt og godt psykososialt miljø for flyktningelever på barneskolen

Abstract

Med et økende antall flyktninger som ankommer Norge, må den norske skolen ta imot flere flyktningelever. Dette krever at lærerne er godt forberedt og har nødvendig kompetanse for å møte og ta imot disse elevene. På bakgrunn av dette tar denne studien for seg følgende problemstilling: «Hvordan kan læreren legge til rette for et godt psykososialt miljø for flyktningelever på barneskolen?». For å utdype problemstillingen, ble det utformet to forskningsspørsmål: 1. Hvilke metoder bruker lærere for tidlig innsats og kartlegging av behov hos flyktningelever? 2. Hvordan tilpasser lærerne opplæringen til å håndtere språklige, psykiske og sosiale utfordringer blant flyktningelever?

Datamaterialet for denne studien ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med fire lærere som alle arbeider i skolen og har erfaringer med arbeidet knyttet til nyankomne flyktningelever. Disse elevene er en mangfoldig gruppe med varierte ressurser og behov, og derfor vil lærernes tilnærminger og strategier også variere.

Oppsummert viser resultatene at det er variasjoner i hvordan lærere identifiserer og kartlegger flyktningelevenes behov og ressurser for å sette inn forebyggende tiltak. Noen lærere vektlegger det første møte med elev og foreldre, mens andre inkluderer elevene direkte i klassefellesskapet for å observere elevenes behov og ressurser. Selv om mange lærere ser behovet for et godt samarbeid med andre instanser og foreldre, kan det i praksis være utfordrende å få til et vellykket samarbeid. Å ta i bruk elevenes bakgrunn som en ressurs, kombinert med klare strukturer, modellering og anvende språket i naturlige kontekster i undervisningen blir fremhevet som strategier som fremmer språkutvikling og faglig læring. For å gjenkjenne tegn på psykiske utfordringer hos elevene, er det avgjørende at lærerne etablerer gode relasjoner med dem. Det er viktig å forstå sammenhengen mellom elevenes tidligere opplevelser og nåværende væremåte for å kunne støtte elevene gjennom skoledagen. Videre er det nødvendig at lærerne fremmer et skolemiljø som er preget av trygghet, forutsigbarhet og omsorg. Til slutt er det av stor betydning at læreren, uavhengig av elevens bakgrunn, skaper et inkluderende klassefellesskap. Dette innebærer å styrke sosial inkludering og fremme kulturell forståelse blant elevene.