«Null språk, null ord og null norsk»

Abstract

Sammendrag Voksne døve innvandrere som lærer norsk tegnspråk (NTS), er en heterogen og liten gruppe. Enda mindre gruppe er voksne døve innvandrere som lærer et tegnspråk for første gang i sitt liv her. I den gruppen er det noen som har lært talespråk og lært å lese og skrive hjemlandets språk. Imidlertid finnes det også en liten gruppe som ikke har hatt tilgang til språk på grunn av manglende hørsel og manglende tegnspråklige samtalepartnere. Den marginaliserte elevgruppen er også med i denne studien. Denne kvalitative studien handler om hva voksne døve innvandrere uten tegnspråk fra hjemlandet fremhever som suksessfaktorer for innlæring av norsk tegnspråk her. Fire deltakere med forskjellig språk- og utdanningsbakgrunn, har deltatt i hver sine semistrukturerte intervjuer. Dataene fra intervjuene er analysert og drøftet i kategoriene språk og identitet, læringsmiljø og samfunnsdeltakelse. Utgangspunktet for å velge elevperspektivet, er mine egne erfaringer som tegnspråklærer og tegnspråktolk for voksne døve innvandrere. Flere elever har kommet til voksenopplæringen uten et konvensjonelt språk fra hjemlandet. Imidlertid så går det an å kommunisere sammen, om enn på en svært begrenset måte. Først etter flere år med innlæring av NTS, kan elevene fortelle om sine erfaringer fra hjemlandet og prosessen med å lære NTS. Resultatene fremhever deltakernes erfaringer med å tilnærme seg et visuelt språk og deres utfordringer med egen identitet i endring, som f.eks. at deres familier ofte ikke lærer noe NTS. Inkludering i et tegnspråkmiljø er avgjørende for utvikling av NTS. Deltakerne motiveres av gode relasjoner til lærerne i et trygt læringsmiljø på NTS, og ikke minst deres mål om å få praksis og jobb. Jeg håper at deltakerperspektivet kan gi flere tegnspråklærere mer kunnskap om denne sårbare elevgruppa.