Å skape en inkluderende spesialundervisning

Abstract

Tradisjonelt har spesialundervisningen vært adskilt fra ordinær opplæring, noe som har bidratt til ekskludering av elever med spesielle behov (Fasting & Sundar, 2021, s. 203; Nordahl mfl., 2018, s. 215). I stadig økende grad har begreper som inkludering og profesjonsfellesskap fått en sentral plass i skolens styringsdokumenter (Kunnskapsdepartementet, 2017; Prop. 57 L (2022–2023), s. 682). Inkluderingsbegrepet er komplekst, og har flere ulike forståelsesmåter. Dette kan ses på som en barriere for å kunne skape en inkluderende spesialundervisning. Med denne studien ønsker vi å få innsikt i hvordan et utvalg trinnteam inkluderer elever med vedtak om spesialundervisning, og hvordan de arbeider med dette i profesjonsfellesskapet. Følgende problemstilling har derfor blitt formulert: Hvordan inkludere elever med vedtak om spesialundervisning, og hvilken rolle spiller profesjonsfellesskapet i dette arbeidet? For å besvare problemstillingen har det blitt gjennomført semistrukturerte fokusgruppeintervjuer med to trinnteam på en skole som ligger i en by på Østlandet. Gjennom tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006), har vi fått innblikk i hvordan teamene ser på inkluderende spesialundervisning og hvilke didaktiske praksiser som ligger til grunn for å skape en inkluderende spesialundervisning. Vi har også fått innsyn i hvordan teamene arbeider i profesjonsfellesskapet for å kunne oppnå dette. Funnene i denne studien indikerer at det er variasjon i hvordan teamene oppfatter og gjennomfører inkluderende spesialundervisning. Det ene teamet fokuserer mer på det faglige utbyttet, mens det andre teamet i større grad inkluderer det sosiale aspektet i en mer enhetlig tilnærming. Til tross for ulikhetene, uttrykker begge teamene at de ser på både individet og omgivelsene rundt, og forsøker å oppnå en inkluderende praksis. Det blir klart at det finnes både likheter og forskjeller når det gjelder didaktiske praksiser, og det argumenteres for at de didaktiske praksisene er inkluderende og bidrar til merverdi for elevene med vedtak om spesialundervisning.

På begge team blir det uttrykt at de samarbeider godt. Likevel blir mangel på ressurser, både i form av pedagogisk kompetanse, tid og grupperom, pekt på som begrensninger for å kunne utvikle spesialundervisningen på den måten de ønsker. Inkluderingsbegrepet er komplekst, noe informantene også peker på som en barriere for å kunne drive en inkluderende praksis. Å utvikle en felles forståelse av inkluderingsbegrepet er noe som må jobbes med på tvers av team, med skoleledelsen i spissen. Nøkkelord: Spesialundervisning, Inkludering, Profesjonsfellesskap