Utdypende «sannhet» eller metaforisk døråpner? En undersøkelse av forståelser av lyrikk i norskfagets oppgavekultur

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg oppgavekulturen i norsklærebøker for ungdomstrinnet. Formålet med studien er å utforske hvilke kompetanser lærebokoppgaver gir signal om at elever skal utvikle gjennom lesing av lyriske tekster. Oppgaven er forankret i UNESCO sin definisjon av literacy-kompetanse, sett i sammenheng med historiske forståelser av begrepet av David Olson, Robert Scholes og James Paul Gee. Videre er Bo Steffensens, Keith Oatleys og Jerome Bruners perspektiver på meningsdannelse i fiksjonstekster sentrale. Wolfgang Isers teori om tomme plasser knyttes til lyrikken og dens særegenhet. Lærebokens posisjon i skolen og tidligere lærebokforskning blir også belyst.

Problemstillingen blir undersøkt gjennom en kvalitativ innholdsanalyse av 71 dikt og 249 oppgaver fra syv lærebøker for ungdomstrinnet. Lærebøkene er skrevet for den nye læreplanen, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, og er utgitt av de tre største distributørene av lærebøker i den norske skolen; Aschehoug, Cappelen Damm og Gyldendal. Basert på tidligere lærebokanalyser, har jeg utviklet 14 oppgavekategorier som oppgavene vil bli analysert ut fra. Kategoriene har til hensyn å belyse ulike kompetanseområder i lærebøkene.

Studiens hovedfunn er at lærebøkene er dominert av tolkningsoppgaver der elevene oppmuntres til å tolke og reflektere over tekst med et metaperspektiv. Imidlertid er antallet «ut av teksten»-oppgaver nærmest like stort. Det er også et betydelig antall udefinerbare oppgaver. Konkluderende gir lærebøkene signal om at elevene skal utvikle både litterære og ikke-litterære kompetanser, og oppgavene har i varierende grad potensial til å fremme literacy-kompetanse.