Partnerskap mellom praksisfelt og høyere utdanning sett fra skoleeiers perspektiv
Abstract
Sammendrag
Partnerskap er et tema som er på agendaen både i praksis og i forskning, og nyere styringsdokumenter fremhever betydningen av partnerskap for å styrke koblingen mellom høyere utdanning og praksisfelt. I masteroppgaven undersøker jeg skoleeieres forståelse og erfaring med partnerskap. Jeg undersøker hva representanter for skoleeiere i fire kommuner av ulike størrelse forstår at partnerskap mellom lærerutdanningsinstitusjoner og skoler dreier seg om, og hvilke muligheter og utfordringer de selv erfarer som deltakere i partnerskapet. Jeg belyser temaet gjennom internasjonale og nasjonale studier og relevante teoretiske perspektiver. Studien viser at skoleeiernes forståelser av partnerskap er knyttet til kontekstuelle betingelser, som kommunestørrelse, størrelsen på utdanningsinstitusjonen de samarbeider med, samt roller og erfaringer fra tidligere partnerskap. Skoleeier fra en mindre kommune forstår partnerskap som alle møter med utdanningsinstitusjonen kommunen samarbeider med. Skoleeierne fra de større kommunene forstår partnerskap som en dreining fra tradisjonelle partnerskapsformer som kompetanseutvikling der utdanningen er «leverandør» av kunnskap, til nyere former for partnerskap preget av samskaping og nye former for forskning og utviklingsarbeid. Alle skoleeierne knytter begreper som likeverdighet og gjensidighet til partnerskap. Mens likeverdighet omtales som at partene beriker hverandre med komplementær kunnskap, omtales gjensidighet som det å utvikle ny kunnskap sammen som kan komme både praksisfelt og utdanning til gode. Skoleeierne uttrykker også at bevisstheten om partnerskap som tverrsektorielt virkemiddel i kommunene er lite utviklet. For kommunene er det i tillegg sentralt å rekruttere lærere, noe som kan være en gevinst av partnerskapet. For å etablere og vedlikeholde partnerskap som bidrar til utvikling, er det flere faktorer som spiller inn. Et sentralt funn i studien viser at betydningen av relasjonell tillit og det å ville hverandre vel er avgjørende for at partnerskap skal fungere hensiktsmessig og produktivt. Utfordringer i partnerskapet er knyttet til virksomhetenes institusjonelle praksiser og kjennetegn som kommunestørrelse og strukturelle avstander, finansiering av partnerskapsordningene, forankring av arbeidet, og det å finne «de riktige folkene» som skal samarbeide i partnerskap om felles mål. Studien peker på partnerskap som en dynamisk og kompleks samarbeidsform preget av stort potensiale, men også mulige fallgruver.