Å gjøre humor av selvmord: Et didaktisk forskningsprosjekt rettet mot et utvalg åttendeklasseelever, med grunnlag i humorteoretisk analyse av Arto Paasilinnas 'Kollektivt selvmord'

Abstract

Forskning viser at norske elevers lesevaner og holdninger til lesing har hatt en negativ utvikling gjennom de siste 20 år, og foreslår at dette kan ha konsekvenser for læring og prestasjoner i skolen og videre liv. Samtidig opplever mange elever et større press enn tidligere for å prestere akademisk og sosialt, noe som kan være kilde til stress og ha negativ virkning på elevers psykiske helse. I denne masteroppgaven blir humorteori og humoristisk skjønnlitteratur undersøkt som en mulighet for faglig læring som er relevant for litteraturfeltet, samtidig som den potensielt også kan danne grunnlaget for lystig, motiverende og sosial læring og undervisning.

Det er forsket lite på humorens relevans i litteraturundervisning, samt ungdommers humorlitteratur og forståelse av utfordrende humor, og dette prosjektet har som mål å forsøke å undersøke noen av disse kunnskapshullene. Dette gjøres gjennom et didaktisk opplegg bestående av en innføring i humorteori og lesing av romanen 'Kollektivt selvmord' av den finske forfatteren Arto Paasilinna, gjennomført i en åttendeklasse bestående av 15 elever. Gjennom en sammensatt, abduktiv metodologisk tilnærming bestående av kvantitative data fra spørreundersøkelser og leselogger, kvalitative data fra humorteoretisk litterær analyse av Paasilinnas roman, supplert med observasjoner i klasserommet og tekstanalyse fra nevnte leselogger, blir elevenes respons på romanens bruk av humor undersøkt og belyst ved hjelp av humorteoretiske perspektiver.

'Kollektivt selvmord' er en bok som kan sies å henvende seg til en ganske moden leser, i form av utfordrende språk og tematikk, men kan sies å romme mange aspekter som er sentrale ved humor. Erfaringer fra klasserommet tilsier at romanen utgjorde en betydelig utfordring for elevene, og at det var vanskelig å forstå og adressere det humoristiske innholdet i boka, til tross for implementeringen av analytiske verktøy. Analyse av prosjektets datamateriale virker imidlertid til å avdekker betydningsfulle faktorer for forståelse av romanens humor, hvor særlig kjønn, lesevaner og litterær kompetanse virker til å være faktorer som stikker seg ut. Funnene peker også mot at humoristisk litteratur potensielt kan være et viktig verktøy for å tilnærme seg utfordrende temaer på en måte som ikke er mulig ved bruk av annen ikke-humoristisk litteratur.