Muntlig fortelling i offentlig skole og Steinerskole – fire læreres praksis og erfaring med bruk av muntlig fortelling i undervisning

Abstract

Muntlig fortelling har stort pedagogisk potensial; det er noe som appellerer til det mest grunnleggende i mennesket og hvordan vi tolker verden. Muntlig fortelling kan bidra til å nå de mest sentrale målene man har for utdanning, likevel får muntlig fortelling lite plass og oppmerksomhet i den offentlige skolen i dag. I Steinerskolen har man – i motsetning til den offentlige skolen – en lang tradisjon for å fortelle muntlig som del av undervisningen i alle fag og på alle trinn. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan fire lærere, på tre skoler, to Steinerskoler og en offentlig skole, bruker muntlig fortelling som del av sin undervisning. Dette gjøres med utgangspunkt i teori om muntlighet, fortelling, muntlig fortelling og narrativ undervisning, og med mål om å belyse problemstillingen: Hvordan anvender fire lærere i begynneropplæringen muntlig fortelling i norskundervisning i offentlig skole og Steinerskole? For å besvare problemstillingen ble det benyttet en tredelt metode bestående av spørreskjema, observasjon og intervju. Funnene indikerer at informantene i denne studien opplever at muntlig fortelling lar seg forene med målene for utdanningen og egner seg som formidlingsform i skolen. Skolekulturen ved den enkelte skole og bevissthet knyttet til valg av formidlingsform og formålet med fortellingen er sentralt for at en slik praksis skal kunne etableres og opprettholdes.

Nøkkelord: Muntlige ferdigheter, fortelling, muntlig fortelling, narrativ tankegang, narrativ undervisning, Steinerpedagogikk