Sportsvasking som tematisk inngang til samfunnsfaget.
Abstract
Begrepet sportsvasking brukes stadig oftere på politiske regimer eller kommersielle aktører som ønsker å bruke idrettsarrangementer, -foreninger eller -utøvere til å pynte på eget renommé (Dubner, 2022). Denne masteroppgaven undersøker bruken av sportsvasking som tematisk inngang i samfunnsfagopplæringen. Oppgavens teoretiske rammeverk består i hovedsak av sentrale pedagogiske og didaktiske temaer som motivasjon, dannelse, refleksjon, og kritisk og systemkritisk tenkning. Dette rammeverket baserer seg på arbeider gjort av blant andre Wolfgang Klafki, Gert Biesta og Pierre Bourdieu. Oppgavens problemstilling har vært: Kan sportsvasking brukes som tematisk inngang i samfunnsfag til opplæring i refleksjon og systemkritisk tenkning? Problemstillingen ble utforsket ved gjesteundervisning i fire forskjellige tiendetrinnsklasser på tre ulike skoler i løpet av vinteren og våren 2024. I forbindelse med undervisningsøktene ble oppgavens empiriske datamateriale, bestående av 79 elevtekster og tre dybdeintervjuer med klassenes faglærere, samlet inn.
Undervisningsopplegget baserte seg delvis på Nasjonal Digital Læringsarenas (NDLA) læringssti om sportsvasking, som jeg skrev i samarbeid med NDLA i løpet av skoleåret 2022/2023 (Førsund & Zakariassen, 2023). Denne læringsstien ble brukt som støtte til undervisningscaset som var fotball-VM i Saudi-Arabia i 2034. Gjennom dette opplegget undersøker oppgaven hvordan tematikken sportsvasking kan brukes til å ta opp temaer som menneskerettigheter, korrupsjon og demokrati i klasserommet.
Oppgaven undersøker to ulike ferdigheter i de 79 elevtekstene. Først analyseres refleksjonsnivået i de 79 elevtekstene. Deretter analyseres systemkritikk og systemlegitimering i de samme elevtekstene. Dette datamaterialet er supplert med observasjoner, kommentarer og innvendinger fra de tre faglærerne. Kategoriseringen av refleksjonsnivåene er utarbeidet med inspirasjon fra Barbara Larrivees (2008) refleksjonshierarki, mens kategoriseringen av systemkritikk og systemlegitimering baserer seg på Ferrer m.fl. «Burde Greta heller vært på skolen?» (2021). Avslutningsvis drøfter oppgaven hva det datamaterialet forteller om sportsvaskingens egnethet som tematisk inngang i samfunnsfagundervisningen i lys av motivasjon og dannelse.