Er det en relasjon mellom tilpasset opplæring i norsk skole og internasjonal litteratur om rike oppgaver i matematikk? Et systematisk litteratursøk.

Abstract

I snart femti år har tilpasset opplæring vært en skolepolitisk målsetning i Norge. Hva som ligger i begrepet har ikke alltid vært like lett å tolke, og det har endret seg over tid. Sosialkonstruktivistiske læringssyn har erstattet et behavioristisk syn på læring, og i dagens læreplan fremheves inkludering, felleskap og samhold som viktige verdier i arbeidet med tilpasset opplæring. Elevene skal oppfordres til å diskutere løsningsforslag og gi tilbakemeldinger på hverandres arbeid (Kunnskapsdepartementet, 2017). Resultater i internasjonale tester som TIMSS og PISA viser at vi innenfor dette fellesskapet har elever som representerer store nivåforskjeller i matematikk (Grønmo & Onstad, 2009). I denne masterstudien har jeg etterstrebet å finne ut om det ligger et potensiale for tilpasset opplæring i bruken av rike oppgaver i matematikkundervisningen. Med systematisk litteratursøk som metode, har jeg identifisert 19 fagfellevurderte artikler publisert i perioden 1997 til 2023. Artikler som bygger på klasseromsdata og hvor rike oppgaver i matematikk spiller en sentral rolle. Jeg har gjennomgått og analysert disse artiklene i håp om å finne svar på problemstillingen: Ligger det et potensiale i fagfellevurdert litteratur om rike oppgaver i matematikk, som kan gi matematikklærere forskningsbasert kunnskap og som kan bistå lærere i å tilrettelegge for tilpasset opplæring? I dette arbeidet opplevde jeg en dissonans mellom forskerblikket og lærerperspektivet. Det ble etter hvert viktig for meg å gjennomgå forskningslitteraturen og forskningsformidlingen med "lærerbrillene" på. Mitt forskningsspørsmål ble derfor: Fra et lærerperspektiv, hva slags relasjon har disse studiene om rike oppgaver i matematikk til det norske prinsippet for tilpasset opplæring? Funnene tyder på at arbeidet med rike oppgaver i matematikk har en relasjon til det norske prinsippet for tilpasset opplæring. For eksempel argumenteres det i litteraturen for at rike oppgaver ivaretar fellesskapet ved at alle elevene, uavhengig av faglig nivå, kan jobbe med samme problemstilling. I likhet med læreplanen (Kunnskapsdepartementet, 2017) er også artiklene inkludert i min studie opptatt av å la elevene diskutere løsninger og gi tilbakemelding på hverandres arbeid. Forskningslitteraturen om rike oppgaver i matematikk gir noe støtte til at rike oppgaver kan hjelpe lærere med å tilrettelegge for tilpasset undervisning, men noen spørsmål forblir ubesvarte. Om tilpasset undervisning i læreplanen står det at alle elevene skal kunne nå kompetansemålene, men med ulik kvalitet og på ulikt nivå (Kunnskapsdepartementet, 2017). Til en viss grad ser jeg at dette samsvarer med beskrivelsen av elevenes arbeid med rike oppgaver i datamaterialet mitt. Her stiller jeg allikevel spørsmål ved om de når kompetansemålene hvis de hele tiden kan velge lite sofistikerte løsninger. Nøkkelbegreper: tilpasset opplæring, rike oppgaver, inkludering, sosiomatematiske normer, systematisk litteratursøk.