Ikke-troende KRLE-elever Hvordan ser et utvalg ikke-troende elever på KRLE-undervisningen og fagets relevans?
Abstract
Denne masteroppgaven har som formål å belyse hvordan ikke-troende elever ser på KRLE-undervisningen og fagets relevans. Studien gir et unikt innblikk i en lite studert og diskutert elevgruppe. I de fleste KRLE-timene vil det være elever som ikke har noen tro, altså ikke-troende KRLE-elever. Hvordan forholder denne gruppen seg til religion og tro? Og hvordan opplever de faget, og ser de noen hensikt i faget?
Basert på lydopptak av fem semistrukturerte én-til-én-intervjuer med et variert utvalg ikke-troende elever på tiendetrinn har jeg gjort en analyse basert på problemstillingen: Hvordan ser et utvalg ikke-troende elever på KRLE-undervisningen og fagets relevans? I analysen tar jeg utgangspunkt i en tematisk analyse av dybdeintervjuer med elevgruppen. For å besvare problemstillingen har jeg laget tre forskningsspørsmål som studien baserer seg på. Forskningsspørsmålene lyder slik: 1) Hvordan forholder ikke-troende elever seg til tro og religion? 2) Hvordan ser elevene på faget og faginnholdet? a. syn på religionsdelen b. syn på filosofidelen c. arbeidsmåter: diskusjon versus «oppgaver», 3) Hvordan forstår elevene hensikten med faget?Studiens hovedfunn viser at det finnes et indre mangfold blant ikke-troende elever, med ulike koblinger til og syn på religiøse tradisjon. Mangfoldet av elevenes holdninger og perspektiver inkluderer interesse i ikke-religiøse livssyn. Dette spekteret understreker kompleksiteten innen kategorien ikke-troende. Elevgruppen har blandede oppfatninger av KRLE-faget. Flere av elevene ser på faget som et kristendomstungt fag. I tillegg oppleves mye av faginnholdet som repeterende med lite progresjon. Uansett mener elevene at KRLE er et viktig fag som kan bidra til kunnskap om verden og andre mennesker. Elevene ser på faget som en mulighet til å skape forståelse, utvikle respekt og toleranse overfor ulike livssyn og religioner. Studien er et bidra til fagfeltet religion, livssyn og etikk og studier innen lærerutdanning. Ved å nyansere og kontekstualisere ikke-troende individer, kan studien ha praktiske implikasjoner for skole og utdanning, så vel som andre profesjoner hvor ikke-troende er et ideal.