| dc.description.abstract | Det å skulle begynne på skolen, innebærer ofte høye forventninger fra de ferske skoleelevene.
Mange forbinder det å begynne på skolen, med å lære alle bokstavene, selv om de kanskje
allerede kan skrive og lese noe. Allerede fra dag én, læres det bokstaver i enkelte norske
klasserom og bokstavinnlæringen skal sette startskuddet for et minimum ti år langt skoleløp.
Hvordan man lærer bokstavene, kan derfor bety mer enn å lære noe som er høyst nødvendig
for videre læring og denne masteroppgaven handler om nettopp ulike tilnærminger til dette.
I denne masteroppgaven utforskes ulike tilnærminger til bokstavinnlæringen i offentlig skole
og Steinerskolen. Med utgangspunkt i offentlig skoles metodefrihet, og Steinerskolens mer
eller mindre fastsatte opplegg for bokstavinnlæring, har jeg undersøkt hvilke arbeidsmåter
som kommer til syne i klasserommene og hvilke tilnærminger lærerne har til
bokstavinnlæring. Ved bruk av videoobservasjon i fire klasserom, i tillegg til intervjuer med
tilhørende lærere, har jeg forsøkt å svare på problemstillingen; Hvilken tilnærming har man
til den første bokstavinnlæringen i Steinerskolen og offentlig skole, og hvilke forskjeller
finner man? En komparativ kasusstudie i fire klasserom.
For å kunne svare på denne problemstillingen, har jeg følgende forskningsspørsmål:
1. Hvordan introduserer lærerne en ny bokstav i hel klasse, og hvilke (faglige) hendelser
inngår i introduksjonen?
2. Hvilke aktiviteter arbeider elevene med etter introduksjon av ny bokstav, og hvordan
er aktivitetene organisert - i hel klasse, i grupper eller individuelt?
3. Hvordan beskriver og begrunner lærerne sin egen praksis og metoder knyttet til den
første bokstavinnlæringa?
Masteroppgavens funn, viser at lærerne bruker en rekke ulike arbeidsmåter og aktiviteter, for
å introdusere en ny bokstav, i tillegg til ulike arbeidsoppgaver i forbindelse med denne
introduksjonen. Det vises et skille mellom estetiske og kroppslige tilnærminger, både i
skoleslagenes pedagogikk, men også i form av lærernes perspektiver og begrepsapparat.
Det teoretiske rammeverket redegjør for steinerpedagogikk og steinerpedagogiske begreper,
tidligere forskning og grunnleggende bokstavkunnskap som tas i bruk ved bokstavinnlæring.
Delrapport 1 og 2 av seksårsrapporten (Bjørnestad et al., 2022; Bjørnestad et al., 2023)
brukes som et solid grunnlag, både for sammenligning og for å kunne få et innblikk i fler enn
fire klasserom i norsk skole. | |
