Hvordan beskriver kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet sin vurderingspraksis?

Abstract

Vurdering i kroppsøving er et mye omdiskutert tema. Lærere har stor autonomi til å forme kroppsøving med utgangspunkt i vide kompetansemål, noe som gjør at faget kan oppfattes og evalueres svært forskjellig av ulike lærere. Denne masteroppgaven handler om hvordan et utvalg kroppsøvingslærere opplever vurdering i kroppsøving på ungdomstrinnet med følgende problemstillingen:

Hvordan beskriver kroppsøvingslærere på ungdomstrinnet sin vurderingspraksis?

I studien har jeg intervjuet fem lærere innenfor kroppsøving. Lærerne holder til på ulike ungdomskoler på Østlandet. Informantene består av to kvinner og tre menn som alle har kompetanse og underviser i kroppsøving. I min oppgave har jeg undersøkt om deres bakgrunn knyttet til idrett og aktiviteter de har drevet med, er med på å påvirke hvordan de praktiserer vurdering i kroppsøving.

Oppgaven bruker Pierre Bourdieu sine teorier om habitus, kapital, felt og doxa som et teoretisk rammeverk til å avdekke hvordan kroppsøvingslærere sin habitus har påvirkning på kroppsøvingsfaget. Habitus er delt inn i fire ulike kategorier som handler om idrettshabitus, aktivitetshabitus, erfaring og til slutt mål med kroppsøving som er delt inn i fysiske gevinster og sosiokognitive gevinster. Denne inndelingen er gjort ved å se hva slags erfaringer de har med idrett og aktivitet og deres beskrivelser av hvordan de vurderer i faget.

Gjennom en tematisk analyse fikk jeg svar knyttet til mine forskningsspørsmål som gikk på hvordan de vurderer, hvilke utfordringer de har knytte til vurdering og hva de ser på som en god elev i faget.

Resultatet viser at det er variasjoner i hvordan lærere vurderer når det gjelder underveisvurdering, svømming, begrepet «egne forutsetninger» og aktiviteter de ikke har god kjennskap til selv er problematisk for lærerne. Når det gjelder hva de ser på som en god elev så viser resultatene at det er forskjeller på hva som ses på som gode ferdigheter i de ulike feltene til kroppsøvingslærerne. Disse forskjellene går på om de ser etter fysiske ferdigheter eller sosiokognitive ferdigheter som vil være avgjørende om elevene i feltet passer lærerens preferanser. Ettersom habitus er et individuelt og komplekst begrep vil denne forskningen vise hvordan det har vært med å påvirke hvordan lærerne vurderer, samtidig må det påpekes at det ikke kan generaliseres til alle lærere med disse trekkene grunnet begrepets kompleksitet.