Læreres kompetanse i digital samhandling

Abstract

Denne oppgaven tar sikte på å belyse læreres kompetanse i digital samhandling og kommunikasjon. Teknologidekningen i norske klasserom er god, og norske lærere vurderer sin digitale undervisningskompetanse som god. Likevel opplever vi at det er få eksempler på digital samhandling i undervisningen og få lærere som snakker om digital samhandling generelt. Vi har derfor undersøkt om læreres digitale kompetanse påvirker om og hvordan digital samhandling finner sted. PEAT-modellen er rammeverket som vi har benyttet til å analysere lærernes kompetanse i digital samhandling. Dataene er kodet i tråd med de ulike dimensjonene i PEAT; pedagogisk kompetanse, etikk, lærernes holdninger til digitale verktøy i skolen og lærernes teknologiske kompetanse. I tillegg tar oppgaven for seg teorier som belyser digital samhandling i ulike former og utfra ulike perspektiver. Denne oppgaven er en kvalitativ studie, der vi har analysert intervjuer av lærere. De opprinnelige dataene ble samlet inn til et delprosjekt i DigiGen, altså er denne oppgaven basert på sekundærdata. Dataene er samlet inn av forskere i DigiGen-prosjektet med formål om å undersøke hvordan teknologi påvirker barn og unge. De transkriberte intervjuene som danner utgangspunktet for analysen i denne oppgaven, er semistrukturerte intervjuer av lærere som underviser på åttende trinn.

I vår analyse av dataene fant vi at lærerne stor sett vurderte egen digital kompetanse som høy. De hadde tilgang til, og tekniske ferdigheter i program- og maskinvare som kan benyttes til digital samhandling og kommunikasjon. Samtidig er det få indikasjoner på at lærerne gjør pedagogiske valg som bevisst legger til rette for, eller bruker digital samhandling som en del av undervisningen. Der digital samhandling i form av samarbeid finner sted, er det ofte elevene selv som har tatt initiativ til samarbeidet. Imidlertid, finner vi flere eksempler på at digital samhandling og kommunikasjon finner sted, uten at disse fremstår som bevisste pedagogiske valg. Vi har sett på uttalelser der informantens holdninger kommer til syne, og hvordan læreres holdninger påvirker undervisningen. Det er usikkert om lærerne ser en overføringsverdi til en undervisningskontekst for digital samhandlingskompetanse elevene har tilegnet seg utenfor skolen. Samlet sett vil vi si at våre informanter har teknisk kompetanse til å legge til rette for digital samhandling, men at lærernes holdninger og pedagogiske valg ikke gjør at denne kompetansen blir realisert. Om man ser på lærernes kompetanse i lys av PEAT, bør man i profesjonsfelleskapene jobbe med etiske problemstillinger og lærernes holdninger til digital samhandling om man ønsker å se mer digital samhandling i undervisningen.