Læreren som stillasbygger i elevenes skriving ved rammelek

Abstract

Sammendrag Denne masteroppgaven omhandler rammelek og skriving i begynneropplæringen. Jeg har sett på hvordan læreren gjennom ulike forståelser av egen rolle i leken kan bidra som støtte i elevers skriving ved rammelek. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan kan læreren fungere som stillasbygger i elevenes skriving ved rammelek? For å operasjonalisere problemstillingen har jeg utarbeidet to forskningsspørsmål: 1. Hvordan støtter læreren elevenes skriving i rammeleken på makronivå? 2. Hvordan støtter læreren elevenes skriving i rammeleken på mikronivå?

Studien har et kvalitativt forskningsdesign der jeg har observert og intervjuet to lærere på 2.trinn. Jeg har observert fire gjennomføringer av rammelek; sykehus, forlag, dyreklinikk og butikk. Datamaterialet består av observasjonssnotater, videoopptak og intervju. Analysemetoden jeg har valgt er tematisk analyse, og jeg har en abduktiv tilnærming til datamaterialet.

Studien har forankring i et sosiokulturelt perspektiv på skriving og lek, som baserer seg på at barn lærer gjennom sanseerfaringer, ved å være aktiv og å være i dialog med andre. Lekbegrepet blir belyst fra et språk-, kommunikasjons- og transformasjonsperspektiv der lek blir sett på som en viktig funksjon i barns utvikling og læring. I denne studien blir lekbegrepet sett på som inngangsport til skriveaktiviteter, og knyttes opp mot norskfaget. Rammelek blir av Broström (2019) plassert innenfor lærerik lek. Lekbegrepene er komplekse, og de teoretiske forståelsesrammene kan i praksis forstås dynamiske. I min studie blir rammelek initiert av læreren og hen har et bestemt mål for rammeleken. Med dette som bakteppe, plasserer jeg heller rammelek innenfor lekende læring.

Ved redegjørelse av lærerens rolle i lek tar jeg utgangspunkt i rammeverket til Johnson, Christie og Wardle (2005), som beskriver fire ulike lærerroller læreren kan veksle imellom i barns lek. Disse fire lærerrollene er observatør, rekvisitør, medleker og lekleder. Når det gjelder lek, er et av hovedfunnene at lærerne inntok rollen som rekvisitør og observatør (Johnson et al., 2005), der de fungerte som støtte for å forberede, sette i gang og lede leken. Imidlertid i de tilfellene læreren deltok mer aktivt i leken og inntok rollen som lekleder og medleker (Johnson et al., 2005), bidro dette positivt til både lekens og skrivingens framgang. I denne studien blir skriving belyst ut fra et funksjonelt og formålsrettet perspektiv, og sett på som et verktøy for læring og kommunikasjon. Barna skal oppleve glede og nytte av å integrere skriftspråket ved rammelek og på den måten oppleve skrivingen som meningsfull. Når det gjelder læreren som stillasbygger på elevenes skriving i rammeleken, støtter jeg meg til Hammonds og Gibbons (2001) teori omkring hvordan læreren kan fungere som stillasbygger på makro- og mikronivå. I tillegg bruker jeg Tuva Bjørkvolds modell (2020), som viser til fire ulike roller læreren kan innta innenfor et skriveforløp: taskmaster, stillasbygger, mester og regissør.

Når det gjelder skriving, er et av hovedfunnene at begge lærerne i stor grad inntok rollen som stillasbygger og regissør (Bjørkvold, 2020), og sådan støttet elevenes skriving i rammelekene. Det kommer frem i studien at læreren har en betydningsfull rolle for å knytte skrivingen til lek, og begge lærerinformantene tilbød et skrivemiljø bestående av leke- og skrivemateriell som ga elevene mulighet for å leke med skriftspråket. I alle fire rammelekene støttet begge lærerinformantene elevenes skriving på makronivå ved at de satt skrivingen i en meningsfull kontekst, oppfordret til samarbeid og hadde en planlagt og gjennomtenkt organisering av rammelekene. I tillegg introduserte den ene læreren to rammeleker gjennom lærer-i-rolle, noe som stimulerte til skriving. I alle fire rammelekene støttet lærerinformantene elevenes skriving på mikronivå ved å ta i bruk skrivemaler, forklarte begreper, stilte spørsmål knyttet direkte til elevenes tekst, lyttet ut lyder for elevene og dikterte hvordan ord skrives. Gjennomgående i funnene og diskusjonen viser studien at rammelek som arbeidsmetode skaper rom for å øve på elevenes transkripsjonskompetanse i begynneropplæringen.

Nøkkelord: Skrivedidaktikk, stillasbygging, lærerrolle, rammelek, begynneropplæring.