Politisk mestringstro og kontroversielle tema i samfunnsfag: En kvalitativ studie av skolens arbeid med kontroversielle tema i klasserommet

Abstract

International Civic and Citizenship Education Study 2016 (ICCS) viser at den viktigste variabelen som påvirker fremtidig politisk deltakelse blant norske ungdommer er politisk mestringstro. Ungdommenes politiske mestringstro har igjen vist seg å i stor grad være påvirket av bakgrunnsvariabler som sosioøkonomisk status, kjønn og minoritetsspråklig eller majoritetsspråklig bakgrunn (Huang et al., 2017; Ødegård & Svagård, 2018). Jøsok og Kjøstvedt (2023) finner i sin forskning, basert på bakgrunnsdata fra ICCS 2016, at arbeid med kontroversielle spørsmål kan ha en utjevnende effekt på bakgrunnsvariablene sosioøkonomisk status, kjønn og minoritets/majoritetsspråk sin påvirkning på ungdommenes politiske mestringstro. Denne innsikten utgjør rammen for masterprosjektet mitt, da jeg står på skuldrene av aktuell forskning når jeg undersøker hvordan skoler som evner å bryte bakgrunnsvariablene sin påvirkning på elevenes politiske mestringstro arbeider med kontroversielle tema i klasserommet.

Analysene baserer seg på intervju med fem samfunnsfaglærere fra to ulike ungdomsskoler i Norge, som begge evner å bryte det nasjonale mønsteret for bakgrunnsvariablene sin påvirkning på elevenes politiske mestringstro. Jeg undersøker lærerne sine holdninger til arbeid med kontroversielle tema, samt hva de oppfatter som kontroversielt, og hvorfor og hvordan de arbeider med kontroversielle tema i klasserommet. Studiens funn viser at lærerne er åpne og bevisste i sin bruk av kontroversielle tema i klasserommet, som samsvarer med Jøsok og Kjøstvedt (2023) sine funn. Lærerne vektlegger det epistemiske, politiske og situasjonalistiske kriteriet for hva som gjør et tema kontroversielt. De anerkjenner det emosjonelle aspektet ved kontroversielle tema, men tenderer likevel mot å løfte det kontroversielle bort fra elevenes personlige og emosjonelle tilknytning, og over til det epistemiske kriteriet. I tillegg oppfattes lærernes begrunnelser og formål for arbeid med kontroversielle tema prosessorienterte, hvorpå lærerne vektlegger langvarige ferdigheter elevene kan utvikle gjennom arbeid med kontroversielle tema. Når det gjelder undervisningsstrategier synes lærerne å ta en aktiv rolle i diskusjonene av kontroversielle tema. Lærerne bringer inn et vidt spekter av ulike perspektiver, og utfordrer elevenes synspunkt, gjennom å ta rollen som balansert og djevelens advokat.

Nøkkelord: Samfunnsfagdidaktikk, demokrati og medborgerskap, politisk mestringstro, kontroversielle tema