Den dyktige kroppsøvingseleven – en urettferdig vurderingspraksis?

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke lærere og elever sin forståelse av dyktighet i kroppsøvingsfaget på ungdomsskolen, og hvordan dette operasjonaliseres i vurderingsarbeidet. Med bakgrunn i tematikken er følgende problemstilling utarbeidet: Hva mener et utvalg lærere og elever kjennetegner den dyktige kroppsøvingseleven på ungdomsskolen? Denne problemstillingen er operasjonalisert i følgende forskningsspørsmål:

- Hva kjennetegner den dyktige kroppsøvingseleven? - Hvilke vurderingskriterier ligger til grunn i vurderingen av dyktighet? - I hvilken grad har elever lik mulighet til å vurderes som dyktig?

Problemstillingen tar utgangspunkt i tidligere forskning på området. Studien til Aasland, Walseth og Engelsrud (2020) undersøkte hvordan den dyktige og den mindre dyktige kroppsøvingseleven konstitueres i kroppsøvingsfaget før fagfornyelsen. FUSK-undersøkelsen som ble gjennomført etter innføringen av ny læreplan, viser indikasjoner på at det mangler en felles forståelse av kroppsøvingsfaget blant lærere og elever (Vinje et al., 2023/2024, s. 60).

Det ble benyttet en kvalitativ metode for innhenting av data, med totalt seks semistrukturerte intervju: tre individuelle dybdeintervju med tre kroppsøvingslærere fra ulike skoler, og tre fokusgruppeintervju av totalt 21 av lærernes elever fra 8., 9. og 10. trinn. Studien er forankret i Goodlads læreplanteori og Bourdieus sosiokulturelle begrepsapparat. Analysen av datamateriale er basert på Hastie og Glotova (2012) sin 6-stegs analysemodell.

Resultatene fra studien indikerer en manglende felles forståelse av dyktighet blant utvalget. Det er avdekket diskrepans mellom lærernes vurderingspraksis, og mellom lærerne og deres elever sin oppfatning av denne. Lærere og elever har samme oppfatning om at den dyktige kroppsøvingseleven har god innsats, er flink til å samarbeide, inkludere og gjøre andre gode. Elevenes predisposisjoner er av betydning, og den dyktige kroppsøvingseleven har en utadvendt habitus, og kulturell kapital bestående av sosiale ferdigheter. Lærerne hevder at den dyktige kroppsøvingseleven mest sannsynlig er jente, ettersom jenter er sosialt smartere og flinkere til å samarbeide. Elevene deler ikke samme oppfatning. Hvilke vurderingskriterier som er en del av vurderingsgrunnlaget i faget varierer, noe som kan bidra til en urettferdig vurderingspraksis. Studien indikerer en mulig tendens til at dreiningen mot et mindre idrettsrettet fag kan ha påvirket vurderingspraksisen i kroppsøvingsfaget.