Lek i den første lese- og skriveopplæringen

Abstract

Denne masteroppgaven retter søkelyset mot leken sin betydning i den første lese- og skriveopplæringen for elever på første trinn. For mange elever er det første møtet med lesing og skriving når de starter på skolen som skolestartere. Forskere og teoretikere hevder at det er avgjørende at elevene får en god start på lese- og skriveopplevelse, noe leken kan bidra med (Engen & Håland, 2005; Frost & Lønnegaard, 1996; Randen & Danbolt, 2018). Skolestarterne kommer fra store lekearealer i barnehagen, hvor barnehagepedagogene gir leken både tid og plass. Det er enighet mellom teoretikere og funn i tidligere forskning at dersom en jobber videre med erfaringer og opplevelser som elevene allerede har i ryggsekken, kan det resultere i trygghet og trivsel for elevene (Dahl, 2021; Dewey, 2001). For at overgangen mellom barnehage og skole ikke skal bli for stor, er skolen pliktig til å møte elevene på deres premisser (Opplæringslova, 1998, § 13-5). Dette innebærer å gi leken plass i undervisningen (Kunnskapsdepartementet, 2017a). Formålet med dette forskingsprosjektet er av den grunn å se nærmere på hva leken åpner opp for i den første lese- og skriveopplæringen for elever på første trinn. Masteroppgaven sin problemstilling er formulert slik:

«Hvilken betydning har leken på 1.trinn for den første lese- og skriveopplæringen?»

For å besvare problemstillingen på en helhetlig måte har vi utarbeidet tre forskningsspørsmål:

1. Hva er læreren sin forståelse og opplevelse av begrepet lek? 2. Hvilken rolle har læreren i arbeidet med lek? 3. Hva åpner leken opp for i den første lese- og skriveopplæringen for elevene?

For å belyse vår problemstilling har vi valgt å nytte oss av et kvalitativt forskningsdesign. Bakgrunnen for dette valget begrunnes med at vi skal foreta et dypdykk i leken sin betydning for elevene i den første lese- og skriveopplæringen. Tove Thagaard (2019, s. 11) mener at kvalitative tilnærminger egner seg godt i forskningen av sosiale fenomener, og vi har derfor tatt utgangspunkt i hennes forståelsesrammer. Problemstillingen vår har til hensikt å finne kunnskap og forståelse om bruken av lek som et sosialt fenomen i første klasse. Studien benytter seg av innsamlingsmetodene observasjon og intervju. Med hjelp av feltnotater for observasjonene og intervjuguide for intervjusamtalen ble følgende funn presentert:

I all hovedsak er det tre gjennomgående funn for studien. Kroppslig læring, læring gjennom samhandling og utvikling av metaspråklig bevissthet viser seg å være fundamentale faktorer som går igjen i våre observasjoner, og i intervjusamtalen. Våre funn viser at læreren er bevisst på valgene hun tar i undervisningen, for å løfte frem leken sitt store potensial i den første lese- og skriveopplæringen. Læreren presiserer at hun har som formål å legge til rette for lekbasert undervisning, hvor elevene får benyttet seg av både hodet og kroppen. Denne tilretteleggingen foregår i samhandling med andre, og elevene opplever språket og samtaler om språkets oppbygning. Gjennom leken rustes elevene til å blant annet trene evnen til å lytte til hverandre, håndtere problemer, gi oppløftende kommentarer og vente på tur, samtidig som de øver på bokstavlyder, bokstavformer, ord og stavelser. Enkelte funn viser at læreren forstår leken i sammenheng med kroppslig læring, da de fleste lekaktivitetene er knyttet til bevegelse i undervisningen. Elevene var alltid på gruppe sammen med hverandre, noe som bidro til at elevene erfarte i fellesskap, og det vekket konkurranselysten hos elevene. Leken bidro til å øke elevene sin motivasjon for læring, og elevene var svært opptatte av å ville oppnå suksess. Ukjente bokstavlyder og bokstavformer ble etter hvert gjenkjent etter pedagogisk veiledning og støtte fra læreren. Denne formen for veiledning bidrar til å trene elevene sin språklige bevissthet. Leken oppmuntrer til å oppleve språket, og samtale om språkets oppbygning. «I møte med skolen sine krav og forventninger i den første lese- og skriveopplæringen er opplevelsen elevene får i leken uerstattelig», forteller læreren oss i intervjusamtalen. For mange elever vil det være en kombinasjon av ambisjoner, forventinger og inntrykk å være skolestartere. Ved å da bli møtt med noe kjent fra barnehagen, som leken er, vil elevene føle seg ivaretatt og trygge, og trives i større grad (Dahl, 2021; Dewey, 2001). Det vil være viktig at læreren og skolen setter av rom og tid for leken, slik at elevene blir motiverte og engasjerte for læring.

Nøkkelord: begynneropplæringen, lek, bokstavinnlæring, samhandling, kroppslig læring og metaspråklig bevissthet