Sakprosa på småtrinnet Hvilket omfang og hvilke typer av sakprosatekster finnes i to norsklæreverk for tredje trinn, og hva slags oppgaver knyttes til disse tekstene?

Abstract

I denne oppgaven ser jeg nærmere på hvilket omfang og hvilke typer av sakprosatekster som finnes i to norsklæreverk for tredje trinn, og hva slags oppgaver som knyttes til disse tekstene. Resultatene av innholdsanalysen kommenteres og drøftes i lys av læreplanens likestilling av sakprosa og skjønnlitterære tekster, samt noen av planens ambisjoner for elevenes møte med tekst i skolen. Slik læreplanen er utformet er det nærliggende å slutte at tekstmøter med både skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet for blant annet språkutvikling, utvikling av identitet, empati, refleksjon og forståelse for andre mennesker og utvikling av evne til kritisk lesing. Disse ambisjonene speiler også argumenter som er fremhevet i ulik teori og forskning for hvorfor sakprosa er viktig i skolen.

Resultatet av analysen viser at omfanget og underkategorier av sakprosa er nokså forskjellig i de to læremidlene, men at begge inneholder mye sakprosa. En stor andel av sakprosaen i begge læreverk er læreboktekst, det vil si tekst som ikke er hentet fra andre kilder. Omfanget av læreboktekst ser ut til å ha betydning for hvilke underkategorier av sakprosa som dominerer i de ulike læreverkene, og kanskje også for hvilken type oppgaver som dermed knytter seg til disse tekstene. Mye av sakprosateksten som er læreboktekst faller innenfor det jeg har kategorisert som forklarende/veiledende sakprosatekster. Mange av disse følges av aktiviserende eller øvingspregede oppgaver. Det kan diskuteres i hvilken grad slike sakprosatekster og oppgaver legger til rette for læreplanens ambisjoner om kritisk lesing eller utvikling av identitet, empati, refleksjon og forståelse for andre menneskers liv hos elevene. I begge læremidler finner jeg få sakprosatekster som kan fungere som tydelige modelltekster for språkutvikling i form av argumentasjon.

Det at omfang og underkategorier av sakprosatekster og oppgavene som følger tekstene er såpass forskjellig i de to analyserte læreverkene, kan tolkes som en indikasjon på at det ikke eksisterer en felles oppfatning om hva det er ønskelig at sakprosaen i småskolen skal representere.