Ergoterapi og kognitiv rehabilitering etter hjerneslag. En scoping review

Abstract

Bakgrunn: På verdensbasis er hjerneslag en alvorlig og ledende årsak til død, funksjonsnedsettelse og uførhet. I 2022 ble 9020 personer lagt inn på sykehus med hjerneslag i Norge. Et hjerneslag kan forstyrre hjernens funksjonelle systemer og medføre endringer i kognitive prosesser. Vansker med kognitiv funksjon kan føre til utfordringer med å planlegge og gjennomføre daglige aktiviteter, engasjere seg i fysisk aktivitet, delta i samfunnet og å opprettholde livskvalitet. Formålet med rehabilitering etter hjerneslag er at pasienten skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjon og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse på tross av vanskene. Ergoterapeuter er sentrale i tverrfaglig rehabilitering og bidrar med å tilrettelegge for at pasienter setter meningsfulle mål, opprettholder selvstendighet og tar tilbake roller etter skader. Metode: Studien er en scoping review. «Guidance for conducting systematic scoping reviews» og «PRISMA Extension for Scoping Reviews» er benyttet som rammeverk. Studien er basert på systematiske litteratursøk i MedLine, Cinahl og PsychInfo. The Occupational Therapy Process Model (OTIPM) ble benyttet for å analysere funnene. Resultater: Etter studieseleksjonsprosessen ble 15 artikler inkludert i studien. Det ble benyttet 52 ulike vurderingsverktøy i vurderings- og målsettingsfasen. Kognitive vurderingsverktøy ble benyttet i stor grad. Aktivitetsbasert vurdering ble benyttet i liten grad, mens intervensjonsfasen som oftest var aktivitetsbasert. 15 intervensjoner ble identifisert. Diskusjon: Intervensjonsfasen var i stor grad aktivitetsbasert sammenlignet med vurderings- og målsettingsfasen. Ergoterapeuter har kompetanse innen vurdering i tverrfaglig rehabilitering, og det er et potensiale for å benytte aktivitetsbaserte vurderinger i større grad. Funnene antyder at det er en diskrepans mellom hvilke vurderingsmetoder og -verktøy som benyttes i forskning og praksis. Konklusjon: Overordnet jobber ergoterapeuter med å forbedre pasientenes aktivitetsutførelse i hverdagsaktivitet, men det varierer hvorvidt arbeidsprosessen er aktivitetsbasert. Intervensjonsfasen er i større grad aktivitetsbasert sammenlignet med vurderings- og målsettingsfasen og revurderingsfasen.