«Håper jeg kan bo her hele livet»
Abstract
Bakgrunn: Private seniorboliger er et boligkompleks som blir markedsført til mennesker fra 45 år og oppover. Denne studien har undersøkt hvordan beboere i seniorbolig opplever bomiljøet deres, og om bomiljøet støtter og/eller hindrer selvstendighet, aktivitet og deltakelse.Hensikt: Studiens hensikt er å sette fokus på det økende behovet for seniorbolig i spredtbygde strøk, og om beboerne opplever at selvstendigheten, aktiviteten og deltakelsen økes. Metode: Det ble benyttet kvalitative studiedesign og individuelt semistrukturert intervju. Utvalget i intervjuprosessen var femten informanter, syv damer og åtte menn. Det ble valgt ut to ulike seniorbolig komplekser. En seniorbolig med servicesenter og en seniorbolig uten. Resultatene: Funnene i studien viser at beboerne beskrev seniorboligene som godt tilrettelagt sted å bo for en god alderdom. Stor grad av trivsel, trygghet og sosialt felleskap. Seniorbolig med servicesenter ble beskrevet som et godt fellesskap med mange sosiale møteplasser, aktiviteter og tilstelninger. Fellesarealer både ute og inne påvirket det sosiale miljøet positivt. Tilgang til en servicevert på servicesenter viste seg å gi ekstra trygghet, men beboere var også en ressurs for hverandre. Lokasjonen av seniorboligene var viktig for utvalget i studien, med nærhet til butikker, kafe, kirke, familien og god kollektiv transport. Konklusjon: Å bygge flere seniorboliger i spredtbygde strøk kan være en investering for samfunnet, hvor beboerne kan opprettholde selvstendighet og være selvhjulpne lengre. De kan delta på sosiale aktiviteter som kan fremmer helsen, samt forebygge psykisk og fysisk uhelse. Seniorboligene kan dermed spare samfunnet for kostnad på lengre sikt, og i noen tilfeller redusere behov for sykehjemsplasser. Økonomiske ulikheter kan derimot marginalisere personer med dårlig økonomi fra at bosette seg i seniorboliger, som kan skape klasseskille og ulikheter i samfunnet.
Nøkkelord: aktivitet, deltakelse, selvstendighet, seniorbolig og transaksjonsmodell