Håndtering av stress – En kvalitativ studie blant sykepleiere i spesialisthelsetjenesten
Abstract
Sammendrag
Bakgrunn: Et velkjent samfunnsproblem er en pågående og omfattende sykepleiermangel og at sykepleiere som arbeider pasientnært slutter i faget. Følgene av dette kan innebære mange implikasjoner for samfunnet som helhet, for pasientomsorgen og for arbeidsbelastningen til sykepleiere som står i arbeid.
Hensikten: Hensikten med studien er å undersøke hvordan sykepleiere på sengepost i sykehus erfarer stress og arbeidsbelastning i sin arbeidshverdag og hvilke faktorer som er viktige for at de lettere kan håndtere det.
Teoretisk forankring: Aaron Antonovsky’s perspektiver på helsefremming, Generelle motstandsressurser (GMR), Opplevelse av sammenheng (OAS) og mestringsstrategier, er studiens teoretiske forankring. For å belyse problemstillingen og diskutere resultatene har jeg også trukket veksler på empowermentteori.
Metode: Studien har en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Kvalitativ metode med fokus på deltakernes subjektive erfaringer og opplevelser er benyttet for å innhente data. Seks semistrukturerte individuelle intervjuer av sykepleiere på medisinske og kirurgiske sengeposter på ett sykehus utgjør datamaterialet i denne masteroppgaven. Systematisk tekstkondensering ble benyttet for å analysere datamaterialet.
Resultater:Deltakerne opplevde å kjenne på stress i sin arbeidshverdag. Gjennom intervjuene ble det avdekket forhold og faktorer som er betydningsfulle for at sykepleiere kan håndtere stress i sin arbeidshverdag. Det er faktorer som personlige egenskaper, mestringsstrategier som innebærer evnen til å tilpasse seg, ha struktur og evne til å prioritere, betydningen av å koble av utenom arbeidet, kollegial støtte og ledelsens innvirkning.
Konklusjon: Studien avdekker faktorer som er betydningsfulle for stresshåndtering blant sykepleiere på sengepost. Det å ha flere mestringsstrategier å velge blant og ha evnen til å tilpasse og omstille seg, ble anset som viktig. Særdeles ble også evnen til å prioritere mellom like viktige arbeidsoppgaver trukket frem, som kunne bidra til ivaretakelse av best mulig pasientomsorg og pasientbehandling. Støtte fra kollegaer og ledelse var betydningsfullt. Når flere av de nevnte faktorene var til stede, ville det være større sannsynlighet for opplevelse av oversikt og kontroll over håndteringen av stress i en belastende arbeidshverdag. Forskning viser at det kan føre til en høyere grad av OAS og empowerment.
Nøkkelord: Sykepleier, spesialisthelsetjenesten, stress, mestring, empowerment