Livskvalitet hos personer med blærekreft - overgangen til en ny normal: En kvalitativ studie
Abstract
Bakgrunn: Livskvalitet er et satsningsområde i den nasjonale kreftstrategien fra 2024-2028, og best mulig livskvalitet for den enkelte kreftpasient er et prioritert mål. Nye tall fra kreftregisteret viser at i 2023 ble flere helt friske av sin kreftsykdom, og antall personer som lever lenger med sin kreftsykdom har steget betydelig. Dette innebærer antakelig også at flere kreftoverlevere opplever helsemessige utfordringer og senskader som følge av kreftsykdommen og behandlingen. Hensikten med denne studien var å utforske hvordan livskvalitet og hverdagsliv kan påvirkes av diagnose, behandling og oppfølging hos personer som har eller har hatt blærekreft. Livskvalitet omhandler både den enkeltes subjektive opplevelser, men også levekår, inntekt og andre faktorer.
Metode og design: I denne kvalitative studien er det gjort ti dybdeintervjuer i perioden 12.02.24 til 08.03.24. En semistrukturert intervjuguide med ti spørsmål ble utarbeidet av intervjuerne i samarbeid med to veiledere og to medlemmer av Blærekreftforeningen. Data fra intervjuene ble transkribert av forfatterne, og analysert i henhold til Braun & Clarkes tematiske dataanalyse.
Resultater: Informantene fortalte om psykiske utfordringer som bekymringer for fremtiden, tunge tanker og redselen for residiv. Videre var de opptatt av fysiske utfordringer som lavere energinivå, nedsatt søvnkvalitet og hyppig vannlatning som også endret deres sosiale liv. Samtlige fortalte om endringer i seksuallivet som følge av kreftbehandlingen, og ga uttrykk for at helsepersonellet hadde gitt dårlig eller uforståelig informasjon om diagnosen, behandlingsforløpet og eventuelle senskader. Informantene ga sterkt uttrykk for viktigheten av å bli sett og møtt av sykepleierne. Et godt støtteapparat bidro til trygghet og mestring. Sosiale relasjoner som familie og venner var essensielt for god livskvalitet.
Konklusjon: Flere faktorer av både psykisk, eksistensiell og fysisk art har hatt innvirkning på livskvaliteten til informantene. Nye verdier og rutiner har blitt en del av den nye hverdagen. Informantene har akseptert utfordringene de lever med som følge av kreftbehandlingen. Opplevelsene og inntrykkene har også bidratt til et nytt perspektiv på livet, hvor de små hverdagslige tingene har blitt viktigere. Felles for informantene er opplevelsen av at livskvaliteten ikke har blitt dårligere, bare annerledes. Det har blitt en «ny normal».