Skoletilhørighet blant barn i familier med vedvarende lavinntekt - En kvalitativ intervjustudie av helsesykepleieres erfaringer fra skolehelsetjenesten i Oslo

Abstract

Bakgrunn: Forskning har vist sammenheng mellom skoletilhørighet, gjennomføring av skolegang og barns psykososiale helse. Skoletilhørighet kan være betydningsfullt i å forebygge at fattigdom går i arv og for utjevning av sosiale ulikheter i helse. Samtidig opplever barn i lavinntektsfamilier mindre skoletilhørighet. En viktig del av helsesykepleiers arbeid i skolehelsetjenesten er å fremme et godt psykososialt skolemiljø for elever. Likevel er helsesykepleiers posisjon i arbeid med skoletilhørighet lite forsket på.

Hensikt: Undersøke helsesykepleieres erfaringer i arbeid med skoletilhørighet blant barn i familier med vedvarende lavinntekt.

Teori: Redegjørelse for begrepet skoletilhørighet, fattigdom i Norge, helsesykepleiers helsefremmende arbeid i skolehelsetjenesten og salutogenese.

Metode: Kvalitativ metode med semistrukturerte intervjuer av åtte helsesykepleiere i skolehelsetjenesten på grunnskoler i Oslo. Dataene er analysert med Braun & Clarkes refleksive tematiske analyse.

Resultater: Skoletilhørighet var et ukjent begrep for informantene, men inngikk i deres arbeid knyttet til skoletrivsel, inkludering og forebygging av utenforskap. De erfarte å ha en unik posisjon i arbeidet blant annet ved å være i kontakt med alle barn og de fleste familier, ha høy tillit i befolkningen og å ha en annen rolle enn lærerne. Samtidig opplevde de utfordringer knyttet til lavinntekt som skambelagt, språk- og kulturforskjeller, gjengtilhørighet og ungdomskriminalitet. Elevrelasjoner og elev-lærer-relasjoner ble funnet betydningsfullt. Tverrfaglig samarbeid fremkom som avgjørende, men avhenger av at fagpersoner spiller på lag og kjenner til hverandres kompetanse. Informantene ønsket seg også mer tid og ressurser i arbeidet.

Konklusjon: Informantene forsto skoletilhørighet som en del av barnas helhetlige situasjon der også andre faktorer utenfor skolen innvirker. Helsesykepleier kan være en viktig aktør i arbeid med skoletilhørighet. Gjennom støttesamtaler og en salutogen tilnærming kan helsesykepleier fremme mestringstro og fremtidshåp. Samtidig er godt tverrfaglig samarbeid nødvendig, og helsesykepleierne ønsker mer tid og ressurser.

Nøkkelord: skoletilhørighet, helsesykepleier, vedvarende lav familieinntekt, relativ fattigdom, sosial ulikhet i helse, tverrfaglig samarbeid i skolen, helsefremmende arbeid, salutogenese