Intensiv balansetrening for personer med nevrologisk sykdom eller skade – en kvalitetssikringsstudie
Abstract
Bakgrunn: Mange pasienter i kronisk fase etter nevrologisk sykdom eller skade, opplever utfordringer med nedsatt funksjon, særlig i form av redusert balanse og gangfunksjon, og økt bekymring for å falle. Dette kan medføre redusert aktivitet og deltakelse, som igjen kan gi redusert selvtillit og livskvalitet. Det er viktig med gode, kvalitetssikrede rehabiliteringsprogram rettet mot å bedrefunksjon, for å kunne legge til rette for et mer aktivt liv.
Formål: Studien hadde som formål å evaluere innholdet i et nyetablert rehabiliteringsprogram med intensiv balansetrening for pasienter med nevrologisk sykdom eller skade, ved å undersøke om det medførte en endring av balanse, ganghastighet og bekymring for å falle.
Metode: Studien har et pretest-posttest-oppfølgings design uten kontrollgruppe, der de inkluderte pasientene ble testet før oppstart av rehabiliteringsprogrammet, etter gjennomføring og tre måneder etter. Balanse ble kartlagt med Mini-Balance Evaluation Systems Test (Mini-BESTtest), selvvalgt og rask ganghastighet ble testet med en modifisert versjon av 10 meters gangtest, og bekymring for å falle ble målt ved Falls Efficacy Scale – International (FES-I).
Resultat: Det ble oppnådd en statistisk signifikant bedring av balanse, med en økning på 4 poeng på Mini-BESTest (p < 0,01), økning i selvvalgt ganghastighet på 0,14 m/s (p < 0,01), og reduksjon av bekymring for å falle med 9 poeng målt ved FES-I (p < 0,05) i etterkant av treningsintervensjonen. Forbedringen var fortsatt gjeldene tre måneder etter. For balanse og selvvalgt ganghastighet var bedringen også ansett som klinisk relevant, ved at det overgikk verdiene for minste kliniske relevante endring.
Konklusjon: Bedre balanse, raskere selvvalgt ganghastighet og redusert grad av bekymring for å falle ble oppnådd i etterkant av rehabiliteringsprogrammet «intensiv balansetrening i gruppe». Studiedesignet gjør det vanskelig å konkludere med at rehabiliteringsprogrammet var årsak til endringen, men det kan ha bidratt til de positive endringene den inkluderte pasientgruppen oppnådde. Det anbefales at videre forskning inkluderer metoder for å kartlegge aktivitet- og deltakelsesperspektivet.
Nøkkelord: Balanse, nevrologisk sykdom og/eller skade, bekymring for å falle ganghastighet, intensitet/dose